Dommeres uavhengighet er viktig for NTL

NTL organiserer arbeidstakere og embetsmenn i staten og i virksomheter med statlig tilknytning. I NTL domstol er det 460 medlemmer fra ulike yrkesgrupper, både merkantilt ansatte, embetsdommere og sorenskrivere/jordskifterettsledere. I tiden etter at Stortinget vedtok strukturreformen, har vi hatt ett jevnt tilsig av nye medlemmer, først og fremst fra de to sistnevnte gruppene.

Den 11. mars skrev Rett24 at medlemsveksten skyldtes misnøye med Dommerforeningens positive holdning til domstolsreformen. Det er ikke dette våre nye medlemmer formidler til oss. De innretter seg lojalt etter stortingsflertallets vedtak og bidrar aktivt til å iverksette reformen. Ifølge dem er bakgrunnen for innmeldingen NTLs prinsipielle holdning til hvordan dommeres uavhengighet/embetsvern, utlysningsplikt og kvalifikasjonsprinsipp skal sikres ved reformens gjennomføring.

Prinsipielle standpunkter

NTL har hele tiden vært tydelig på at domstollederembetene i de nye/sammenslåtte ting- og jordskifterettene skal lyses ut og tildeles i samsvar med kvalifikasjonsprinsippet. Vi har videre vært tydelig på at de som blir overtallige ikke kan pålegges å bli alminnelige embetsdommere under administrativ ledelse av en ny domstolleder og på at også vanlige embetsdommere har forflytningsvern.

NTLs standpunkter handler ikke om at våre medlemmer ikke vil fortsette å arbeide i domstolene. Det ønsker de. Standpunktene er prinsipielle. Domstolene er en av tre statsmakter, og domstolenes og dommeres uavhengighet av de øvrige to er viktig; Borgerne skal ha tilgang til uavhengige og upartiske domstoler. Da er det grunnleggende at nye embeter tildeles etter utlysning og kvalifikasjoner, og at domstolledere og dommere ikke blir degradert eller forflyttet mot sin vilje.

Ytringsfrihet og uavhengighet

Etter at domstolsreformen ble vedtatt, har NTL jobbet opp mot Domstolsadministrasjonen [DA] for å få gjennomslag for disse standpunktene. DA har latt seg påvirke, og har med ett unntak lyst ut samtlige domstollederembeter i de nye ting- og jordskifterettene. Flere av NTLs medlemmer har likevel vært urolige for at deres tidligere engasjement i debatten om domstolsreformen skal få innvirkning på muligheten til å nå opp i konkurransen om de nye domstollederembetene.

NTL mener at dommere/domstolledere skal kunne ytre seg både om domstolpolitiske og andre justispolitiske spørsmål, uten frykt for sin dommerkarriere. Ytringsfrihet er en vesentlig del av begrunnelsen for embetsvernet. Dessverre har vi sett eksempler på at deltagelse i diskusjonene om strukturreformen har blitt trukket frem som et omdømmeproblem i innstillingsprosessen. Vi har også sett at uavhengighet og evne til å uttrykke seg fritt, har blitt fremhevet som negative egenskaper for domstolledere. Det er urovekkende at justispolitisk engasjement og uavhengighet tilsynelatende svekker muligheten til å bli domstolsleder. For det første bør justispolitisk engasjement og uavhengighet være minstekrav for å lede norske domstoler. For det andre kan konsekvensen bli at nåværende embetsledere kvier seg for å søke de nye lederstillingene, og heller vil be seg entlediget. For jordskifterettene ser vi allerede at søkergrunnlaget er svært tynt, og at flere har trukket sine søknader undervegs i prosessen.

Overtalliges rettsstilling

Sammenslåing/oppretting av nye domstoler fører til at mange domstolledere vil miste sitt embete. Hvordan de overtallige behandles har ikke bare betydning for dem. Det vil også være et signal til alle dommere og domstolledere om hvor mye de prinsipper og regler som skal beskytte deres uavhengighet er verdt. NTL har derfor bedt om forhandlinger med DA om en rammeavtale for de overtallige. Etter vårt syn medfører embetsvernet at sorenskrivere og jordskifterettsledere ikke har arbeidsplikt når domstolsreformen trer i kraft, dersom staten ikke har inngått avtaler med dem.

Ved domstolsreformen i 2002/2003 var det Juristforbundet og Dommerforeningen som tok initiativet til slike forhandlinger. Justisdepartementet hentet den gang inn en betenkning fra Henning Jakhelln. Den konkluderte med at overtallige sorenskrivere kunne kreve seg løst fra sine embetsplikter og beholde tittel og lønn når embetene deres ble nedlagt. De var ikke forpliktet til å akseptere og gå fra et ledende til et, i administrativt henseende, mer underordnet embete.

DAs styre – som den gang ble ledet av Ingeborg Moen Borgerud – aksepterte ikke Jakhellns konklusjon. Av referat fra møte 18-19. august 2003 fremgår, ifølge Borgeruds notat, at styret mente at «de aller fleste domstollederne som omfattes av strukturendringene vil ha plikt til å fortsette som dommere i de sammenslåtte domstolene». Vi har ikke hatt tilgang til den delen av referatet der dette fremkommer. I referatet som ligger på DAs nettside, ser det ut som dette må stå i en del av referatet som er unntatt offentlighet. Poenget i denne sammenheng er at DA-styret ikke fikk gjennomslag for sitt syn og i 2003 inngikk en rammeavtale med Norges Juristforbund/Dommerforeningen. Den var basert på at ingen domstolledere hadde plikt til å stille sin arbeidskraft til disposisjon for løpende arbeidsoppgaver i de sammenslåtte domstolene. De overtallige kunne velge å gjøre dette, men om de ikke ville være administrativt underordnet ny domstolleder kunne de velge å inngå i en ressursgruppe som stod til disposisjon for dommeroppgaver i andre domstoler. Rammeavtalen fra 2003 bidro slik til å sikre domstolledernes uavhengighet.

Dobbeltrolle

Ved dagens strukturendring kan det virke som Dommerforeningen har skiftet standpunkt. Bakgrunnen synes å være et notat foreningen har innhentet fra advokat Ingeborg Moen Borgerud. I notatet opprettholder hun det standpunktet hun inntok som styreleder i DA i 2003, og konkluderer med at det trolig bare er domstollederne i de største domstolene som vil kunne motsette seg å bli vanlige embetsdommere i de nye ting- og jordskifterettene. Hun viser også til at rammeavtalen har vært omdiskutert, uten å utdype hva diskusjonen har handlet om. Det blir heller ikke nevnt at Justisdepartementet har inngått lignende avtaler for politiledere, både ved Politireformen i 2000 og ved Nærpolitireformen i 2015.

For NTL er det ikke overraskende at Moen Borgerud opprettholder sitt standpunkt fra 2003. Det som derimot fremstår som spesielt, er at Dommerforeningen har valgt akkurat henne til å utrede de tilsvarende problemstillingene for seg ved denne domstolsreformen.

Forhandlinger med DA

DA har nå meldt tilbake til NTL at de først ønsker å forhandle med Dommerforeningen, og at de deretter vil komme tilbake til NTL. NTL ønsket felles forhandlinger, men vil måtte fortsette dialogen med DA på egen hånd.  Det er synd. Dommere og domstollederes uavhengighet er ikke bare viktig for NTL, men for rettstaten Norge. Å gå på akkord med embetsvernet, kan danne presedens for senere reformer. De kan bli gjennomført i tider når domstolene står under større press.