Grunnlovsforslag kan ikke fremmes i valgår, og ikke vedtas før etter at et nytt Storting er valgt. Siste frist for å innlevere grunnlovsforslag som skal behandles i den neste fireårs-perioden på Stortinget utløp altså da Kronprins Haakon fredag åpnet det fjerde Stortinget i inneværende valgperiode.
I utredningen Domstolkommisjonen fremla sist uke, lå det en rekke forslag til grunnlovsendringer. NOU'en ble avlevert bare noen dager før utløpet av fristen utløp i Stortinget. For å unngå en forsinkelse på fire år, ble derfor grunnlovsforslagene publisert på kommisjonens hjemmeside i forkant, og torsdag ble formalitetene i Stortinget løst av representanten Peter C. Frølich (H).
– Forslagene ble fremmet fra talerstolen klokken 14 torsdag. Og så er det jo alltid slik at selv om de er fremmet, så er det ikke sikkert man stiller seg bak hele det materielle innholdet. Men nå ligger i hvert fall alt til rette for en grundig og god debatt om dette i den neste stortingsperioden, sier Frølich.
De sentrale elementene i forslagene som ble fremmet er:
Domstolshierarkiet
Grunnloven § 88 første ledd omtaler bare Høyesterett, men verken tingrettene eller lagmannsrettene er regulert med Grunnlov. Dette gir en enkelt flertall på Stortinget mulighet til å nokså radikale endringer i domstolshierarkiet, og kommisjonens foreslår derfor en bestemmelse om at domstolshierarkiet utgjøres av Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.
Antall dommere i Høyesterett
I forbindelse med den amerikanske dommeren Ruth Bader Ginsburgs bortgang, er det i USA oppstått en diskusjon om såkalt court packing. Med dette siktes det til muligheten for å endre Høyesteretts sammensetning ved å utnevne flere dommere. I kommisjonens utredning foreslås det å innføre et tak på antall dommere i Høyesterett. I dag er tallet 20, som er det høyeste antallet i Norden. I utredningen fremmes to alternative bestemmelser, der det øvre antallet er satt til henholdsvis 22 og 20 medlemmer, inkludert justitiarius.
Utnevning av dommere
For å verne dommerutnevnelser fra politisk press, ønsker kommisjonen å grunnlovfeste regjeringens plikt til å til å innhente innstilling fra et uavhengig råd ved dommerutnevnelser. I dag fremkommer denne regelen kun i domstolloven. Av dette forslaget kan man dessuten indirekte lese at kommisjonen ikke tenker foreslå at utnevning av dommere flyttes bort fra Kongen i statsråd.
Dommeres stillingsvern
Dommeres uavsettelighet er sikret allerede i dagens Grunnlov, som fastslår at embetsmenn ikke må «avsettes uten etter dom», jf. Grunnloven § 22 annet ledd. Kommisjonen mener imidlertid at man bør ha en egen paragraf for dommere, og ikke bare den generelle bestemmelse om embetsmenn. Dette for tydeligere å skille dommere fra embetsmenn i forvaltningen.
For å unngå situasjoner slik vi har sett i blant annet Polen, der et politisk flertall manipulerer domstolene ved å massepensjonere dommere, foreslår en grunnlovfestet aldersgrense på 70 år.
Domstoladministrasjonen
Kommisjonen ønsker å grunnlovfeste prinsippet om at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene. Kommisjonen skriver at bestemmelsen vil være «til hinder for lovgivning som griper inn i domstolleders eller Domstoladministrasjonens administrative myndighet på måter som krenker domstolenes og dommeres uavhengighet». Bestemmelsen medfører dessuten at ansvaret for administrasjonen av domstolene ikke uten grunnlovsendring kan tilbakeføres til den utøvende makt.
.jpg.jpeg?quality=85)
