Voldgiftsretten til International Chamber of Commerce, International Court of Arbitration, har 176 medlemmer fra 104 land. Årlig behandler den mer enn 500 saker, og rettens funksjon er å føre tilsyn med alle voldgiftsdommer som avsies i ICCs regi.
ICC regnes som verdens fremste internasjonale institusjon for voldgift.
Ryssdal går av
De siste 9 årene er det Anders Ryssdal som har representert Norge i dette systemet, men etter tre perioder går han nå av. Den som ICC Norge har plukket ut til å overta, er advokat Ola Ø. Nisja fra Wikborg Rein. I tillegg er professor Giuditta Cordero-Moss fra Institutt for privattrett ved UiO opppnevnt som varamedlem.
Oppnevningen gjelder for en periode på tre år. Nisja leder til daglig Wikborg Reins fagområde for kontraktsrett og entreprise.
– Voldgiftsinstituttet er inne i en brytningstid i Norge. Vi har hatt tradisjon for ad hoc-voldgifter. Typisk har partene oppnevnt hver sin dommer, som så oppnevner en leder. Nå går det mer i retning av institusjonaliserte voldgifter, som for eksempel Oslo handelskammer, sier Nisja.
– Hva skyldes dette?
– Det skyldes nok blant annet at tradisjonen med ad hoc-voldgifter virker fremmed for utlendinger, de er mer vant til at dette gjøres i permanente institusjoner.
– Er det en fallitt for domstolene at det etableres permanente tvisteløsningsmekanismer for dem som har råd til det? En parallell rettssfære utenfor offentligheten?
– Nei, det mener jeg ikke. Vi ser ingenting som tilsier at domstolene ikke holder sin posisjon som tvisteløser. Det er fordeler og ulemper med begge ordningene, og vi trenger dem begge. Våre prosedyreadvokater anbefaler like ofte ordinær domstolsbehandling som voldgift.
– Hva er det som trekker med voldgiften? Er det farten? Fraværet av offentlighet?
– Vi gjorde faktisk en undersøkelse på det for noen år tilbake. Det man i hvert fall kan si, som alle er enige om, er at det ikke skyldes at dommerne i domstolsapparatet ikke er flinke. Norske dommere holder et høyt nivå. Men grunn nummer én i dag, er nok et ønske om juridisk spisskompetanse på enkelte områder, som for eksempel det vi kaller post M&A-tvister. Altså tvister i kjølvannet av oppkjøp og fusjoner. Da er det en stor fordel med jurister med erfaring fra denne typen prosesser. Dette med taushetsplikten er nok ikke så viktig som mange trodde en periode, sier Nisja.
Heller ikke hastigheten er avgjørende, mener Nisja, som forteller at også voldgift kan være en langsom affære.
Møtes i Paris
Etter ICCs statutter skal man i utgangspunktet kunne sitte inntil to perioder som medlem av ICCs «domstol». I sin pressemelding om den nye oppnevningen, legger ICC vekt på at det nå for første gang er full kjønnsbalanse i dette utvalget, med 88 menn og 88 kvinner.
Norges avtroppende medlem, Anders Ryssdal, kan fortelle at arbeidet i ICCs voldgiftsrett er et spennende verv. Møtene foregår hovedsakelig i Paris.
– De fleste saker behandles i komité, men i saker der det har vært dissens, eller det er habilitetsinnsigelser, eller om en stat er part, så behandles dommene i plenarsesjon. Det er plenarmøter hver måned, og komitémøter oftere enn det. Men det er ikke slik at alle er på alle møtene. Dette er ikke en fulltidsjobb på noen måte. Bare presidenten er fulltidsansatt. Det er litt opp til deg selv hvor mye du ønsker å være med på, forteller Ryssdal.
