Forsvareren var i 2014 oppnevnt i omfattende narkotikasak. Under samtale med en av den fengslede klientens nærmeste venner, fortalte advokaten både om pågripelsen og om hva forholdet gjaldt. Det advokaten ikke visste, var at også kameraten var under etterforskning, slik at både bilen hans og telefonen var avlyttet.

Advokaten frasa seg forsvareroppdraget da lekkasjen ble avdekket. Klienten ble senere dømt til 14 års fengsel, mens kompisen det ble lekket til fikk 15 år i samme sak.

Klausulert info

De avlyttede samtalene skjedde med klientens samtykke, og de blir derfor ikke vurdert som brudd på den alminnelige taushetsplikten. Informasjonen i saksdokumentene var imidlertid klausulert, og Øst politidistrikt ga derfor advokaten en bot på 12.000 kroner for brudd på straffeloven (1902) paragraf 106.

Mikrofonene fanget blant annet opp hvordan advokaten to ganger oppfordrer klientens kompis til ikke å fortelle til noen det som advokaten har fortalt. Tingretten skriver at det er «nærliggende å tro at (advokaten) forsto at det var galt av (advokaten) å røpe etterforskningsopplysninger med potensiell skade for etterforskningen.»

Stammet fra fengslingen

Rettens gjennomgang av hva som ble sagt, avdekker imidlertid at de opplysningene som ble videreformidlet ikke stammet fra de klausulerte dokumentene, men fra fengslingsmøtet og fra klienten selv. Videreformidlingen rammes derfor ikke av bestemmelsen.

Etter å ha ramset opp, drøftet og forkastet en lang rekke alternative hjemler, konkluderer tingrettsdommer Ina Strømstad med at:

«Det er etter dette ikke hjemmel for å straffe for forholdet. Retten ser at det kan være gode grunner for å straffe forsvarer som har opptrådt på denne måten. Straffverdigheten har derimot ikke betydning for de lovtolkningsspørsmålene som denne saken reiser. Det er i stedet opp til lovgiver å vurdere om slik opptreden skal være straffbar. (...) Hvorvidt (advokatens) opptreden skal få andre følger enn straff, vil det være (opp til) disiplinær- og bevillingsmyndighetene å vurdere.»

Retten påpeker at den generelle hjemmelen for å straffe grov uforstand i tjenesten ble fjernet i den nye straffeloven.

Tingrettsdommer Strømstad sitter forøvrig, blant annet med sin bakgrunn som medforsvarer i Orderud-saken, i Dommernes mediegruppe som mediekontakt på strafferettspørsmål.