I 10 år drev advokat Geir Knutsen dobbelt bokholderi for å unndra inntekter fra beskatning.
Forholdet ble avslørt da to andre advokater i advokatfellesskapet oppdaget de skjulte fakturaene. Bokettersynet har vist at Knutsen totalt unndro rundt 12 millioner kroner fra beskatning.
Fikk ultimatum
De to kollegene som avdekket uregelmessighetene, hadde noen dager i forveien gitt Knutsen et ultimatum om at de ville melde forholdet om han ikke gjorde det selv. Knutsen prøvde å overtale kollegene til å la være å informere, og viste til at sannsynligheten for å bli tatt uansett var liten. Kollegene fastholdt imidlertid sitt krav om at han måtte melde seg, noe Knutsen så gjorde.
Spørsmålet for Høyesterett har vært om Knutsens med dette «frivillig» meldte fra om til skattemyndigheten, etter reglene om skatteamnesti ved frivillig retting.
Kontrolltiltak
Bestemmmelsen sier at tilleggsskatt ikke skal fastsettes når skattyter frivillig retter opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Grunnvilkåret er frivillighet, og så kommer:
«Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre.»
Lagmannsretten mente ut fra en tolkning av denne setningen at kollegenes ultimatum om å varsle var bestemmende for skjæringstidspunktet for frivillighet. Lagmannnsretten skrev:
«Tiltalte må da ha forstått at lovbruddene uansett ville komme til skattemyndighetenes kunnskap (...) Det var følgelig høyst påregnelig at kontrolltiltak ville bli satt i verk.»
Dissens
Dommen inneholder en omfattende drøftelse av frivillighetsbegrepet i ligningsloven, der mindretallet og flertallet er uenige både i lovtolkningen og subsumsjonen.
Førstvoterende Per Erik Bergsjø skriver blant annet:
«Jeg legger (...) til grunn at det for domfelte fremsto som sikkert at skattemyndighetene uansett ville bli informert om skatte- og avgiftsunndragelsene. Som erfaren advokat visste selvsagt domfelte at dette ville lede til at skattemyndighetene aksjonerte. Jeg kan vanskelig se det annerledes enn at rettingen da må anses "fremkalt ved kontrolltiltak som … vil bli satt i verk".»
Flertallet består, foruten Bergsjø, av dommerne Ragnhild Noer og Knut H. Kallerud. Mindretallet mener derimot at kontrolltiltaket faktisk må være planlagt, for at man skal kunne si at det «vil bli satt i verk» i lovens forstand.
– Støtende
– Det kan synes som lite tilfredsstillende, kanskje direkte støtende, at skattyteren skal oppnå amnesti i et tilfelle som dette, hvor skattyteren var fullt på det rene med at skattemyndighetene ville få opplysning om skatte- og avgiftsunndragelsen. Dette kan likevel ikke være avgjørende, skriver annenvoterende, kst. dommer Tone Sverdrup. I mindretallet får hun følge av dommer Bård Tønder.
Forsvarer John Chr. Elden mener, som mindretallet, at flertallets oppfatning vil skape stor uklarhet og usikkerhet.
– Det er et godt poeng fra mindretallet at ingen skattemyndighet noen gang har fattet vedtak etter denne forståelsen, sier Elden.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
