I februar foreslo Regjeringen å innføre kraftige gebyrer for brudd på rapporteringsplikten ved hvitvasking. Spørsmålet er om brudd på rapporteringsplikten i tillegg skal være straffbart, og ikke bare gebyrbelagt.

Mens både utvalget bak NOUen og Justisdepartementet under høringsrunden ønsket å fjerne dagens straffebud, vil Finansdepartementet beholde det. Proposisjonen behandles nå av Finanskomitéen på Stortinget, og under den åpne høringen sist uke kritiserte Advokatforeningen forslaget om straff.

Ansvarspulverisering

– Dette reiser en del prinsipielle samfunnsspørsmål, sa Advokatforeningens Bernt Olav Steinland under høringen. Foreningen mener man risikerer å pulverisere ansvaret, nå man både får et forvaltningsrettslig og et strafferettslig sanksjonssystem.

– Brudd på straffelovens bestemmelser om hvitvasking gjelder jo ved siden av, men bryter du hvitvaskingsloven så mener Advokatforeningen at det bør holde med disse administrative reaksjonene, sa Steinland.

Signaleffekt

I proposisjonen konstaterer Finansdepartementet at dagens straffesanksjonen er lite brukt. Samtidig frykter departementet signaleffekten det vil ha å avkriminalisere en uønsket handling, og konkluderer med at «det skal mer til for å avkriminalisere enn for å nykriminalisere atferd».

Departementet skriver:

«For handlinger som har vært straffbare over lengre tid, vil en avkriminalisering lettere skape inntrykk av at samfunnet aksepterer handlingen, enn tilfellet er ved en manglende nykriminalisering. En avkriminalisering kan oppfattes som et signal fra samfunnet om at handlingen ikke lenger anses som skadelig eller farlig. Det stemmer når straffebud som utviklingen har løpt fra blir opphevet og når opphevingen skyldes et endret syn på hva som er skadelig. Men det stemmer dårlig når begrunnelsen for avkriminalisering er at straff ikke er den rette reaksjon til tross for at handling er uønsket.»

Kritikk fra NHO

I et brev til Finanskomitéen kritiserer Næringslivets hovedorganisasjon forslaget:

«Det går frem av begrunnelsen fra departementet at den mest tungtveiende grunnen til å beholde straffebestemmelsen, er signaleffekten ved eventuelt å ta den bort. Signaleffekten består angivelig i at samfunnet vil komme til å akseptere de handlingene det er snakk om. Når Regjeringen foreslår å erstatte straffesanksjonen med overtredelsesgebyr på titalls millioner kroner, er det vanskelig å se at det skal inntre noen slik signaleffekt som departementet frykter. Man må her huske på at de rapporteringspliktige ofte er regulerte virksomheter, som i tillegg løper risiko for både omdømme og tap av tillatelse ved overtredelse av reglene. Den allmennpreventive effekten er dermed sterk allerede pga. gebyrordningen. Den begrunnelsen departementet anfører – signaleffekten – vil gjelde for all avkriminalisering. Da skal det bli vanskelig å erstatte straff med overtredelsesgebyr i fremtiden.»

Frist for Finanskomitéens innstiling er 8. mai.