I Oslo tingrett i dag startet rettssaken om hvorvidt enkelte av DNBs aksjefond har vært forvaltet aktivt eller passivt. På vegne av 180.000 fondskunder har Forbrukerrådet saksøkt DNB.

Andelseiernes krav bygger ifølge sluttinnlegget på to faktiske hovedanførsler:

  • At de aktuelle verdipapirfondene i henhold til fondenes vedtekter, prospekt og nøkkelinformasjon skulle forvaltes som aktive fond.
  • At de aktuelle fondene likevel ble forvaltet tilnærmet passivt.

Rett24 har gjennomgått sluttinnleggene, som kan oppsummeres slik:

Annonse

Erfaren advokat/-fullmektig innen M&A

Forbrukerrådets anførsler

Prinsipalt anfører andelseierne verdipapirfondloven paragraf 11-1 som grunnlag for erstatning. Erstatningsgrunnlaget er at DNB Asset Management AS uaktsomt har forsømt seg ved utføring av forvaltningsoppdraget, og at dette har forårsaket et tap for fondskundene. Tapet for fondet består i at det er frarøvet den mulighet for meravkastning som skulle fulgt med aktiv forvaltning. Saksøker beregner dette tapet til differansen mellom faktisk betalt honorar og riktig honorar for forvaltningen det fikk i perioden. Dette skal utgjøre maksimalt NOK 536.481.754.

Subsidiært anføres at andelseierne har krav på prisavslag og erstatning etter alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper. 

Atter subsidiært anføres at andelseierne har krav på tilbakeføring av for høyt forvaltningshonorar etter den ulovfestede læren om condictio indebiti.

DNBs anførsler

DNB bestrider kravet, og avviser anførselen om at fondet har vært forvaltet passivt. I sluttinnlegget skriver DNB:

"Resultatene viser klart at fondene har vært forvaltet aktivt og at forvaltningen var egnet til å skape meravkastning etter kostnader:

I perioden 2005 til 2014 ga forvaltningen meravkastning i de fleste perioder på fem år eller mer.

Forbrukerrådet valgte imidlertid den eneste perioden i dette tidsrommet hvor resultatene tilfeldigvis var tilnærmet lik referanseindeksen før kostnader (...) Forbrukerrådet har fremlagt teoretiske, statistiske beregninger for å søke å bevise at muligheten for meravkastning var tilnærmet lik null. Analysen fra Norsk Regnesentral som DNB har lagt frem viser at modellen til Forbrukerrådets sakkyndige er ekstremt sensitiv for hvilke forutsetninger man legger til grunn. Modellen kan benyttes til å produsere de resultatene man måtte ønske."

DNB anfører prinsipalt at det ikke foreligger noen forsømmelse fra selskapets side.

Subsidiært anføres det at det ikke foreligger noe økonomisk tap.

Atter subsidiært anføres det at et eventuelt krav om prisavslag og erstatning er falt bort på grunn av passivitet og manglende reklamasjon fra andelseiernes side.

Atter atter subsidiært anføres det at deler av kravene uansett er foreldet.

Forhandlingene vil pågå til fredag 8. desember