EMD avviste torsdag to saker fra Norge. Den en gjaldt klagen fra Anders Behring Breivik, mens den andre gjaldt en Gulating-dom fra 2014. Lagretten hadde i denne saken frifunnet en 23 år gammel mann for samleie med en 13-åring, hvoretter rettens flertall likevel dømte ham til å betale en sivilrettslig oppreisning.
I premissene anstrengte retten seg for å tydeliggjøre skillet mellom de strafferettslige og de sivilrettslige beviskravene. Blant annet åpnet retten dommen med et eget avsnitt der den skrev:
«Lagmannsrettens tre fagdommere understreker alle at A er fullstendig renvasket for den strafferettslige anklagen mot ham og reservasjonsløst frifunnet for tiltalen. Han er ubetinget strafferettslig uskyldig. Dette er en erkjennelse av den faktiske situasjon som fagdommerne hverken er berettiget til å rokke ved eller har noe ønske om å endre. Med denne erkjennelsen går fagdommerne over til å behandle det sivile oppreisningskravet fra B.»
Krenket EMK
Disse anstrengelsene var likevel ikke nok. For noen avsnitt senere kom retten i skade for å skrive:
«Flertallet finner at det ikke er noe som tilsier at B har forklart seg uriktig om samleiet, bortsett fra at A benekter samleie.»
Høyesteretts ankeutvalg fastslo senere at denne setningen var i strid med uskyldspresumsjonen etter EMK art. 6, men konkluderte samtidig at EMK-krenkelsen nå var reparert, ved at ankeutvalget uttrykkelig tok avstand fra formuleringen. Dommen ble derfor ikke opphevet. Ankeutvalget skrev:
«Denne formuleringen kan gi inntrykk av at lagmannsretten ikke har vært i tvil om at fornærmedes forklaring er riktig.
Slik bevissituasjonen var i saken, har lagmannsretten ved dette skapt slik tvil om hvorvidt vilkårene for straffansvar er oppfylt slik at uskyldspresumsjonen er krenket, se HR-2014-524-U.
At ankeutvalget nå konstaterer krenkelse av uskyldspresumsjonen og tar avstand fra lagmannsrettens begrunnelse, er etter forholdene tilstrekkelig botemiddel etter EMK artikkel 13, jf. HR-2014-524-U avsnitt 6 med videre henvisninger.»
Dissens fra Greve
Dommen fra Gulating var blitt avsagt under dissens, ettersom lagmann, og tidligere dommer i EMD, Hanne Sophie Greve, mente resultatet ville krenke EMK art 6. Greves begrunnelse for å dissentere gikk imidlertid lenger enn bare til den ene, omstridte formuleringen. I dommen mente hun at det i dette konkrete tilfellet overhodet ikke var adgang til å idømme oppreisning. Greve skrev:
«Det forekommer klart situasjoner der det ikke vil være problematisk at erstatning tilkjennes selv om en person allerede er frifunnet i en straffesak. I nærværende sak finner mindretallet at det motsatte vil være tilfellet. Allerede en forsøksvis vurdering av erstatningskravet vil her, slik mindretallet vurderer det, være egnet til å så tvil om frifinnelsens riktighet.»
Godt nok for Strasbourg
I beslutningen EMD avsa torsdag, avviste retten klagen fra den nå 28 år gamle mannen som «manifestly ill-founded», eller åpenbart grunnløs. Ankeutvalgets formulering om at den tok avstand fra den aktuelle setningen i dommen fra Gulating, var ifølge EMD tilstrekkelig til å reparere krenkelsen, og det var derfor greit at dommen ikke ble opphevet. EMD skriver:
«I det foreliggende tilfellet har Høyesteretts ankeutvalg uttrykkelig satt til side den problematiske ordlyden i lagmannsrettens premisser, og den operative delen av lagmannsrettens dom inneholder ingen antydning om straffskyld. Retten aksepterer at det at etter at den nasjonale prosessen var avsluttet ikke var tvil om klagerens uskyld, uavhengig av at lagmannsrettens avgjørelse ikke ble opphevet.»
Oppreisningen 28-åringen ble dømt til å betale, var for øvrig på 80.000 kroner.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)