Det er kun uker igjen før Norges dommer i EMD Erik Møse flytter hjem til Norge, etter snaut sju år ved Den europeiske menneskerettsdomstol. Fra august er han tilbake i sitt sete ved Høyesterett. Denne uken var han i Oslo i forbindelse med Advokatforeningens menneskerettighetsseminar.

På direkte spørsmål fra Rett24, vil Møse ikke begi seg inn på karakteristikker av opptakten til den nylig vedtatte København-erklæringen. Samtidig peker han på at også den forrige EMK-erklæringen var preget av kontrovers. Dengang var det Storbritannia som var vertskap – en stat der sterke krefter har ivret for å si opp traktaten helt og holdent.

– Rimelig balansert

– For min egen del mener jeg København-erklæringen er en rimelig balansert erklæring, som har tatt i betraktning de kryssende hensyn. Den synes å være rimelig balansert ut fra de forhandlinger som ledet opp til erklæringen. Vi så en lignende utvikling i forbindelse med Brighton-erklæringen. Også der sto synspunktene ganske sterkt mot hverandre tidlig i prosessen, mens sluttproduktet var et resultatet domstolen var tilfreds med.

Storbritannia og Danmark har de senere år begge hatt politiske strømninger med et stadig mer anstrengt forhold til overnasjonaliteten i EMK. Da Danmark overtok formannskapet i Europarådet i fjor høst, satte regjeringen det som et klart mål at Købehavn-erklæringen skulle begrense EMDs rolle som overprøvingsmekanisme.

Resultatet var et utkast til erklæring som blant annet fikk presidenten i EMD, Guido Raimondi, til å gi uttrykk for bekymring

– Jeg konstaterer at flere av de synspunktene som domstolen fremførte i forbindelse med høringsprosessen er tatt i betraktning, sier Møse.

Erklærte seier likevel

Etter at det opprinnelige utkastet var blitt fullstendig omskrevet, slipt ned og vedtatt, gikk den danske justisministeren likevel ut og erklærte full seier.

En kommentator i den sentrum-venstre orienterte avisen Information skrev få dager senere at dette var et innenrikspolitisk spill fra den danske statsråden:

«Den danske position var som udgangspunkt at svække Den Europæiske Menneskerettighedsdomstols muligheder for at skride ind over for nationalstaterne i blandt andet udvisningssager. På et tidspunkt, hvor demokrati og menneskerettigheder reelt er under pres i medlemsstater som Rusland og Polen, så det ikke kønt ud. Men forehavendet blev forhindret af blandt andre Sverige og Tyskland, der synes mere optagede af hensynet til borgernes end staternes rettigheder.

Det forhindrer ikke Søren Pape i at udnævne København-erklæringen til en kolossal sejr for Danmark. Men den gode nyhed er, at det er spin.»

Prosessen med å velge Erik Møses etterfølger i Strasbourg pågår, men en ny permanent dommer fra Norge er neppe på plass før over nyttår, etter det Rett24 får opplyst.