393 sivile dommer ble anket til Høyesterett i 2017, ifølge Høyesteretts årsmelding for 2017.
Det er en nedgang fra 447 i 2016 og fra 469 året før det. Likevel ble det i fjor behandlet 72 sivile saker i avdeling, opp fra 64 (inkl. storkammer og plenum) i 2016. Andelen anker som ble henvist økte fra 14 til 16 prosent.
Mest skatt
For straffesaker er det mindre endringer - litt opp i antall anker og litt ned i antall henvisninger.
Suverent på topp over stridstemaer i de sivile sakene er skatte- og avgiftsspørsmål, med 14 saker. Deretter følger erstatningssaker, med 10. Disse to sakstypene alene utgjorde altså én tredel av de sivile sakene Høyesterett behandlet i avdeling i fjor, viser årsmeldingen.
Savner entreprise
En type saker som fullstendig glimrer med sitt fravær, tross det høye antallet milliarder som er i spill, er entreprisesakene. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, som med ansiennitet fra 1997 er eldste dommer og nummer to etter Øie, mener det er uforholdsmessig få slike saker i Høyesteretts praksis:
- Entreprisekontrakter utgjør en betydelig del av norsk økonomi, og det ville av den grunn være gunstig å ha noen flere av disse sakene i Høyesterett. At dette rettsområdet er underrepresentert, skyldes nok dels at partene i stor grad ønsker voldgift i slike saker. Men i tillegg er de ofte veldig faktatunge, og de vil ofte også kreve en viss grad av fagkyndighet blant dommerne. Derfor kan det være krevende å henvise dem til behandling, da de vil kunne legge beslag på store ressurser, sier Matningsdal.
Tenke kreativt
Han mener man må tenke litt mer kreativt om man skal klare å øke domstolenes innflytelse på entreprisesretten.
- I saken om Oslofjordtunnelen i 2005, der jeg var saksforberedende dommer, fant vi en måte å omgå dette på. Der hadde forhandlingene i Borgarting gått over 28 rettsdager, men vi valgte å henvise den til Høyesterett kun med hensyn til tolkningen av begrepet «merutgifter».
Saken dreide seg om kostnadene knyttet til at fjellet de gravde i viste seg å være dårligere enn antatt.
Les dommen her (krever innlogging)
- Dermed fikk vi behandlet det vesentligste spørsmålet på kun to rettsdager. Vi holdt den gangen et forberedende møte der vi banket inn at temaet for Høyesterett kun var lovtolkningen, ikke bevisbedømmelsen. Både vi i Høyesterett og de tvistende parter bør kanskje tenke oftere på om det kan ligge an til en slik type anke. Men jeg vil legge til at selv om entreprisesaker generelt er underrepresentert, så har vi jo endel saker der tvisten gjelder anbudsreglementet. Men generelt er nok det forretningsjuridiske området underrepresentert blant sakene som kommer til Høyesterett, sier Matningsdal.
- De underligste ting
Dr. juris og partner i BA-HR, Jan Einar Barbo, deler Matningsdals syn.
- Vi skulle i og for seg gjerne hatt mange flere saker på dette feltet i Høyesterett. Men fra en privatpraktiserende advokats perspektiv, så er det andre hensyn som gjør seg gjeldende. Dels handler det om at sakene ofte er veldig faktumtunge, og derfor ikke egner seg for Høyesterett. Dels er det et kompetansespørsmål, sier Barbo.
Han mener det gir trygghet å plukke fagkyndige voldgiftsdommere.
- Det er ikke grunn til å legge skjul på man kan oppleve de underligste ting i domstolene, og man føler seg nok tryggere med voldgift enn med en tilfeldig tingrettsdommer.
Barbo peker også på tidsspørsmålet. Å gjennomføre en voldgiftsak tar omtrent samme tid som å komme gjennom første instans.
- Men så er man jo da også ferdig. For partene er det jo et mareritt å gå og slite med dette i år etter år, om man skal gjennom tre instanser, sier Barbo.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)