Saksordføreren for den nye personvernloven, Peter C. Frølich (H), takket i går justiskomitéen for hurtigtogsbehandling av den nye personvernloven. Deretter ble den banket gjennom, tre dager før GDPR trer i kraft i EU.
Men når loven faktisk kan tre i kraft – ja det er fortsatt uklart:
- Det er på det rene at loven ikke kan tre i kraft før GDPR er innlemmet i EØS-avtalen.
- Dette kan ikke skjer før saken er behandlet i EØS-komitéen.
- I april kunne Rett24 opplyse at EØS-komitéen tidligst ville kunne behandle saken på 1. juni-møtet. Deretter ville det bli fire ukers venting på at Liechtensteins konstitusjonelle forbehold kan oppheves.
- Nå er det klart at EØS-komitéen ikke vil kunne behandle saken før på 6.juli-møtet. Liechtensteins konstitusjonelle forbehold ville i så fall kunne skyve innlemmelsen helt frem mot månedsskiftet mot august.
Fortsatt usikkerhet
Nå opplyser imidlertid EFTAs visegeneralsekretær, Dag Werno Holter, at Liechtensteins konstitusjonelle forbehold kan begynne å løpe allerede i juni, før saken er behandlet i EØS-komitéen. Kanskje.
– Planen er fortsatt at dette skal behandles fredag 6.juli, men vi kan ikke formelt bekrefte det. Når det gjelder Liecthensteins fire-ukersfrist, er det meningen at den skal løpe i juni, altså før vedtaket i EØS-komiteen, da dette i denne saken har vært ansett mer hensiktsmessig enn å ta konstitusjonelle forbehold. Island har også til hensikt å gjennomføre nødvendige Alltings-vedtak før møtet i EØS-komiteen, men har ikke gjort det ennå, og vi har ennå ikke formell bekreftelse på at alt dette vil gå i orden. Så vi må fortsatt leve med en viss usikkerhet her, sier Holter til Rett24.
– Ikke i helt mine hender
Under stortingsdebatten i går, stilte justiskomitéens leder Lene Vågslid (A) spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara om når loven ville kunne tre i kraft.
– Tidsplanen ligger ikke helt i mine hender, den liggger i EUs hender, og kanskje også i en del andre EFTA-lands hender. Men foreløpig ligger våre anslag på at vi skal omtrent regne med at det skjer i juli, svarte Wara.
For Norges del er i hvert fall nå loven vedtatt.
Saksordfører Frølich fremhevet i behandlingen tirsdag at Norge med dette reduserer risikoen for ytterligere forsinkelser.
– Norge har vært en pådriver i EFTA-samarbeidet for å få dette regelverket på plass så fort som mulig. Det klarer vi nå. Det reduserer risikoen for ytterligere forsinkelser i implementeringen av dette regelverket, og det reduserer risikoen for et gap melllom norsk rett og EU-retten. Noe som i ytterste konsekvens kunne vært skadelig for norske borgere og norske aktører – og skadet norske interesser, sa Frølich til Stortinget.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)