Lite skaper mer furore enn lokaliseringsdebatter. Og da Domstolkommisjonen ble nedsatt i fjor, var oppdraget blant annet å vurdere hvor mange domstoler vi skal ha her i landet. Arbeidet skulle etter planen være ferdig sommeren 2020.
Men nå har Justisdepartementet bedt om at spørsmålet om selve domstolsstrukturen løftes ut i en egen utredning, med deadline allerede oktober 2019.
Overhørte protester
Beslutningen kommmer parallelt med at styret i Domstoladministrasjonen denne uken overhørte alle lokale protester, og besluttet felles ledelse ved flere domstoler:
- Halden tingrett skal ikke lenger ha egen sorenskriver, men felles ledelse med Fredrikstad tingrett.
- Fosen tingrett skal ikke lenger ha egen sorenskriver, men felles ledelse med Sør-Trøndelag tingrett.
- I tillegg har Nord- og Sør-Østerdal selv bedt om, og nå fått innvilget, felles sorenskriver.
Les om protestene i Halden her
Både i Østfold og i Trøndelag har innføringen av felles ledelse skapt opphetet debatt, med påfølgende skriftlige spørsmål til justisministeren fra lokale stortingsrepresentanter.
Leder av kommisjonen, sorenskriver Yngve Svendsen, håper særutredningen av antall domstoler vil gjøre det lettere å ha en debatt om den delen av utredningen som handler om annet enn lokalisering.
– Vi har jo erfart at det er en del utålmodighet i domstolene etter å få dette på plass, kanskje særlig fra Dommerforeningen og blant domstolledere. Blant annet er det ønske om å få avklart spørsmål om felles ledelse, og det at dommere nå, i noen tilfeller, utnevnes ved flere domstoler. Ved å fremlegge delutredning på et tidligere tidspunkt kan vi bidra til en raskere avklaring på dette. Da reduserer vi en del av den usikkerheten mange opplever.
– Hvilke spørsmål inngår i begrepet «struktur»?
– Det handler blant annet om hvor mange tingretter skal vi ha, og spørsmål knyttet til felles ledelse av dem. Vi vil også se på hvor grensene mellom tingrettene skal gå, samt strukturen til lagmannsrettene, sier Svendsen.
Effektivitet
I mandatet skrev departementet i fjor: «Det er i dag 63 alminnelige førsteinstansdomstoler, der mer enn en tredjedel er bemannet med to eller tre dømmende årsverk. I tillegg er det 34 jordskifteretter, nesten halvparten med ett eller to dømmende årsverk. Det er et behov for endringer i denne domstolstrukturen.»
– Med dette mandatet som bakteppe er det vel ikke aktuelt for dere å komme med et forslag som ikke innebærer en reduksjon i antall domstoler?
– Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjoner her. Vi skal foreta en bred vurdering. Vi har blant annet initiert noen analyser av om det er forskjeller mellom domstolene med hensyn til effektiviteten i avvikling av saker. Og så må vi ha en skikkelig prosess og en involvering av ansatte. Dette skal behandles på en skikkelig og ordentlig måte. Men vi fikk dette oppdraget så sent som onsdag, så vi er ikke kommet så langt.
– Ser dere det som en fordel å ta strukturen først for å unngå at resten av kommisjonens arbeid drukner i lokaliseringsdebatt?
– Ja, det er også et poeng. Spørsmålet om struktur reiser erfaringsmessig mye diskusjon. Det ville være negativt om de mange andre viktige og prinsipielle spørsmålene i mandatet gikk under radaren, så å si, fordi alt ender med å dreie seg om antall domstoler og hvor de skal ligge.
Andre sentrale spørsmål for kommisjonen vil være å vurdere dommernes uavhengighet, teknologiutviklingens betydning, spesialisering og samfunnsøkonnomi.
