Proposisjonen til ny personvernlov har latt vente på seg, og mange reagerte da departementet i februar varslet at forslaget ikke ville foreligge før etter påske. Men slik ble det ikke.
Regjeringen kan fortsatt ikke love at loven vil tre i kraft innen 25. mai, som er fristen i EUs personvernforordning. Men fredag fikk vi i hvert fall vite hvilke regler som etter alt å dømme vil bli gjeldende.
– Dårleg tid
– Vi har prioritert dette arbeidet svært høgt. Vi har dårleg tid til 25. mai; Stortinget må få sjans til ei reell behandling, og vi treng også tempo på EØS-behandlinga. Mange bedrifter har etterlyst dette regelverket så dei får førebudd seg, og det har vi lagt stor vekt på, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) ved Justisdepartementet.
Han trekker også frem den siste skandalen rundt Facebook som eksempel på betydningen av et strengere offentlig regelverk rundt personopplysninger.
– Med den nye lova styrkar vi forbrukarrettigheitene betydeleg, sier Rotevatn.
Noen endringer
Lovforslaget som ble lagt frem fredag, viderefører i hovedsak forslaget slik det var i høringen. Men det er kommet noen endringer, forteller personvernspesialist og partner i Haavind, Kari Gimmingsrud.
– Justisdepartementet foreslår noen presiseringer og endringer fra høringsnotatet. Blant annet foreslås det å ta inn en bestemmelse som begrenser den registrertes rett til innsyn i opplysninger som utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for intern saksforberedelse, og som heller ikke er utlevert til andre. Videre er dagens bestemmelse om behandling av sensitive personopplysninger i arbeidsforhold videreført. Behandling kan skje når det er nødvendig for å gjennomføre arbeidsrettslige plikter eller rettigheter, sier Gimmingsrud.
Bestemmelsen om sensitive personopplysninger lå ikke i det opprinnelige forslaget, men kom inn etter at mange høringsinstanser tok det opp.
Forbyr liksom-overvåking
Departementet har landet på at overtredelser ikke skal være straffbare, men sanksjoneres med gebyr.
Departementet har ikke foreslått at andre lands tilsynsmyndigheter kan utøve myndighet på norsk territorium etter artikkel 62 nr. 3. Departementet ønsker å se an hvordan samarbeidet utvikler seg.
Andre forslag er:
- Aldersgrensen er 13 år for barns bruk av informasjonssamfunnstjenester.
- Personvernrådgiver er endret til Personvernombud. Ombudet vil ha taushetsplikt.
- Bruk av fødselsnummer er bare tillatt når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig.
Departementet foreslår også at kameraovervåkingsutstyr som ser ut som om det er ekte, men som ikke filmer, skal være underlagt samme begrensninger som ekte kameraovervåkingsutstyr. Dette er et forslag som Juristforbundet var negative til. Forbundet skrev:
«Det kan i det hele tatt stilles spørsmål ved hvorvidt forordningen åpner for adgang til regulering av bruk av 'uekte kameraovervåkingsutstyr', da det i slike tilfeller ikke vil behandles personopplysninger. En uønsket praksis ved at det settes opp kameraer uten at det faktisk behandles personopplysninger, bør i tilfelle motvirkes på annet vis enn ved regulering som dette.»
Loven kan ikke tre i kraft før forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen. Et utkast til EØS-komiteens beslutning ligger til behandling i EUs organer. Ikrafttredelsen vil derfor dels avhenge av tempoet i EU, dels tempoet i Stortingets lovarbeid.
Neste møte i EØS-komitéen er 27. april.
