Han er den eneste i Norge som har vært fengslet etter denne paragrafen

En svært spesiell og nesten aldri brukt unntaksregel åpner for at utilregnelige personer kan overføres til anstalt under kriminalomsorgen, istedet for psykisk helsevern. Unntaksregelen er kun brukt én eneste gang, da en nå 61 år gammel mann i 2011 ble overført fra sikkerhetsavdelingen på Sandviken sykehus til Ila landsfengsel.

Vilkåret for slik overføring er at det foreligger ekstraordinære forhold som gjør fortsatt opphold i det psykiske helsevern klart urimelig. Bestemmelsen er i juridisk teori oppfattet som kontroversiell, og problematisert for mulig motstrid mot EMK art. 5.

Overlagt drap

Den aktuelle 61-åringen er domfelt 15 ganger, blant annet for overlagt drap, og er vurdert å ha en hjerneskade. Selv for trenede pleiere på sikkerhetsavdelingen var han imidlertid svært krevende å håndtere, og fordi det ikke var noen tegn til at han ville medvirke til behandling, ble unntaksregelen trukket frem fra skuffen.

I dommen fra 2011 (krever innlogging), heter det at «hans væremåte har medført at enkelte av personale har vært og er utsatt for belastninger som overskrider det som er rimelig å bli utsatt for selv på en sikkerhetsavdeling.»

Prøveløslatt i 2016

Retten konkluderte med at det forelå ekstraordinære omstendigheter som gjorde fortsatt opphold i det psykiske helsevernet klart urimelig, slik at vilkåret om «særlige grunner» var oppfylt.

Etter fem år på Ila, ble 61-åringen så prøveløslatt ved dom i 2016. Ett av vilkårene i løslatelsesdommen var at mannen skulle avstå fra sterke rusmidler, og at han «ved mistanke» om rusbruk skulle måtte underkaste seg kontroll.

Men kriminalomsorgen har aldri tidligere prøveløslatt en innsatt av denne typen, og havnet i et dilemma: De mente det var umulig å følge opp vilkåret om rusavhold uten stikkprøver, og valgte å ignorere kravet om «mistanke». Istedet gjennomførte de stikkprøver, uavhengig av konkret mistanke.

Må behandles på nytt

På vegne av 61-åringen har advokat Frode Sulland påklaget stikkprøvene til Sivilombudsmannen, og fått fullt gjennomslag. Ombudsmannen skriver blant annet at kriminalomsorgens vedtak innebærer «en overprøving av domstolens vurderinger som det ikke er adgang til»: 

«Ombudsmannen kan vanskelig forstå at vilkåret om «stikkprøver» er forenlig med Asker og Bærum tingretts domsslutning. Det kan ikke være tvilsomt at kontroll ved stikkprøver er et annet – og mer vidtgående – kontrollregime enn kontroll ved mistanke. (...) Kriminalomsorgen bes om å behandle saken på nytt»,

skriver ombudsmannen.

– Vanskelig sak

Kriminalomsorgsdirektoratet forklarte ombudsmannen at de fant saken vanskelig, fordi regelverket ikke er tilpasset slike situasjoner. Direktoratet påpekte at det aldri tidligere er skjedd at en person er blitt prøveløslatt fra tvungent psykisk helsevern. 

«For at man skal kunne fatte mistanke om inntak av rusmidler, kreves nødvendigvis en observasjon av vedkommende. Stikkprøver er en vanlig måte å kontrollere at denne type vilkår overholdes på, idet den det gjelder da ikke har anledning til å tilpasse eventuelt inntak eller skjule dette overfor friomsorgen. Dersom stikkprøver ikke skulle være aktuelt, vil de eneste mulighetene for observasjon – og dermed mistanke – være de avtalte møtene hos friomsorgen, som under enhver omstendighet skal skje i upåvirket tilstand.»

– Illojalt

Advokat Frode Sulland mener forvaltningen i dette tilfellet har opptrådt illojalt i forhold til rammene domstolen har oppstilt:

– Denne saken er enestående allerede fordi den er den eneste hvor den omstridte hjemmelen om overføring fra psykiatrien til kriminalomsorgen er benyttet. Oppholdet på Ila var i seg selv svært problematisk, og saken er bragt inn for EMD. Ombudsmannens uttalelse viser nå at Kriminalomsorgen etter prøveløslatelsen har gått klart utover sine fullmakter, og fastsatt vilkår som ikke hadde dekning i dommen. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt og sterkt kritikkverdig, sier Sulland.

– Illusorisk vilkår

Kriminalomsorgen mener på sin side vilkårene for prøvesløslatelsen vil tvinge dem til å bryte sine øvrige regler, ettersom de er pålagt å følge opp vilkåret om rusavhold:

«Kriminalomsorgsdirektoratet kan føye seg inn i rekken over de som mener dette ikke er hensiktsmessig og/eller uheldig. Men vi kan ikke tøye regelverket på en slik måte at vi bryter loven for å oppfylle domstolens ønsker. Kriminalomsorgens lojalitet til domstolene strekker seg langt, men ikke utenfor de regler som gjelder for vår virksomhet. (...)

Vi formoder at når domstolen fastsetter et vilkår som har til hensikt å registrere eventuell ikke tillatt rusmiddelbruk, må den anerkjenne at kriminalomsorgen har sine rutiner for å følge opp vilkåret på en tilfredsstillende måte. Kriminalomsorgsdirektoratet ser at domstolen kun har lagt til grunn kontroll ved mistanke, men gjentar at stikkprøver er nødvendig for å kontrollere at dette vilkåret overholdes. Dersom man ikke skulle ha adgang til dette, blir fastsettelsen av vilkåret illusorisk»,

heter det i tilsvaret fra direktoratet.

Et mindretall i utilregnelighetsutvalget har av prinsipielle grunner gått inn for å avskaffe ordningen med at psykisk psyke i unntakstilfeller kan overføres til fengsel. Flertallet ønsker å beholde ordningen for de tilfeller hvor det psykiske helsevern ikke har noe å tilby domfelte, og hvor kostnadene og vanskene ved fortsatt opphold der blir uforholdsmessig høye. Spørsmålet vakte betydelig engasjement i høringsrunden, og regjeringen har i prop 154 L valgt å følge mindretallets forslag, om å oppheve ordningen.

Proposisjonen ligger for tiden i justiskomitéen, som skal avgi innstilling i april.