I 2011 ble den nå 41 år gamle drosjesjåføren funnet skyldig i å ha voldtatt en beruset passasjer. Dommen fra Gulating lød på tre år og seks måneders fengsel, fradømmelse av retten til å være drosjesjåfør på livstid, og 100.000 kroner i oppreisning. Den fornærmede kvinnen forklarte at hun hadde hatt blackout, og derfor ikke husket noe av voldtekten.

Sjåføren forklarte på sin side at kvinnen måtte inn for å hente penger til betalingen, og at han ble med for å passe på at hun faktisk betalte. Vel inne i huset begynte hun å gjøre tilnærmelser, hvoretter de to frivillig hadde seksuell omgang.

Dømt to ganger

Siden den gang har saken gått en runddans av helt sjeldent kaliber:

  • Først ble saken, under dissens, gjenåpnet av Gjenopptakelseskommmisjonen. Årsaken var at en ny sakkyndig rapport om når hukommelsesstap oppstår.
  • Med rapporten som nytt bevis ble så saken behandlet på nytt, denne gang ved Agder lagmannsrett, der lagretten svarte med en frifinnende kjennelse.
  • Deretter overkjørte fagdommerne frifinnelsen, etter bestemmelsen om at lagrettens kjennelse kan settes til side dersom fagdommerne mener tiltalte klart er skyldig.
  • Dermed ble det nok en hovedforhandling, nå for en meddomsrett. Den endte med at drosjesjåføren nok en gang ble dømt til tre år og seks måneder, en straff  som på dette tidspunktet for lengst var sonet ferdig.
  • 1. mars i år besluttet så Gjenopptakelseskommisjonen for andre gang at saken skulle gjenåpnes. Denne gangen fordi nye vitner, blant annet kvinnens egen bror, forklarte at kvinnen hadde fortalt dem at hun hadde diktet opp voldtekten for å få penger. 
  • Etter dette besluttet påtalemyndigheten å legge ned påstand om frifinnelse.
  • 18. juni satte så Borgarting endelig punktum for den strafferettslige biten, ved at det ble avsagt frifinnende dom uten hovedforhandling.

– Så langt vi kan se, er det aldri tidligere skjedd at en sak er blitt gjenåpnet to ganger. Dette er blitt en svært spesiell sak, sier leder av Gjenopptakelseskommisjonen Siv Hallgren.

Ny hovedforhandling

Men selv om straffesaken nå er ute av verden, er drosjesjåførens rundtur i rettsapparatet fortsatt ikke over. De sivile kravene fra voldtektsdommen er nemlig ennå ikke behandlet på nytt, og 41-åringen vil naturlig nok gjerne ha tilbake de 100.000 han måtte betale i oppreisning. Et krav den aktuelle kvinnen motsetter seg på det sterkeste. Det opplyser hennes bistandsadvokat, Toril Wik.

– For det første er det min klients klare standpunkt at det ikke er bevisgrunnlag for å gå til det skrittet man har gjort. Og da sier det seg selv, at med de beviskravene som gjelder for oppreisningserstatning, så vil hun motsette seg at den delen av dommen oppheves.

– Så da blir det med andre ord nok en hovedforhandling?

– Da må det bli ny hovedforhandling.

Krever millioner

Drosjesjåførens forsvarer, Stein Erik Ottesen, forteller at han den 11. juli sendte inn en begjæring til Borgarting om ny behandling av de sivile kravene. Deretter kommer arbeidet med å kreve erstatning fra staten for urettmessig straffeforfølgning.

– Vi snakker om flere millioner bare for soningen, og så kommer jo tapt arbeidsfortjeneste i tillegg. Men dette er jeg ikke ferdig med å vurdere, vi venter fortsatt på endel dokumentasjon. Det er første gang jeg har vært borti en sak som dette. Det er jo også et spørsmål om kvinnen skal anmeldels for falsk anklage. Her kan det være et spørsmål om foreldelse, så her har vi ikke konkludert, sier Ottesen.

«Overbevisende inntrykk»

I dommen der drosjesjåføren for andre gang ble dømt for forholdet, skrev lagmannsretten blant annet:

«Ved bevisbedømmelsen i en sak hvor påstand står mot påstand, har vurderingen av partenes troverdighet stått sentralt. Fornærmedes forklaring har gitt et svært sterkt og overbevisende inntrykk, og lagmannsretten kan ikke se at det er kommet frem noe som er egnet til å så tvil om forklaringen.»

Da Gjenopptakelseskommisjonen for andre gang gjenåpnet saken, var det nye vitner som ble avgjørende. Sentralt var at kvinnens egen bror våren 2017 kontaktet domfeltes advokat, og forklarte at kvinnen hadde fortalt både ham og flere andre at voldtekten var oppdiktet. Broren fortalte at søsteren opp gjennom årene en rekke ganger har løyet om overgrep mot både henne selv og hennes barn. Til Gjenopptakelseskommisjonen forklarte broren:

«På fest hos deres fetter, på slutten av året 2016, hadde (søsteren) sagt til ham at hun ikke trodde hun var blitt voldtatt, men at hun hadde vært med på det. (Søsteren) hadde fortalt at hun visste det var et pengebeløp hun kunne få dersom hun anmeldte saken, og at det var snakk om 100 000 kroner. Hun hadde også sagt at saken ikke kunne ankes i flere instanser, så hun var ikke redd for å si det. De hadde begge drukket alkohol på festen, men (søsteren) har sagt dette når hun har vært edru også. (Broren) forklarte til kommisjonen at han også hadde hørt at hun hadde sagt dette til andre enn ham, blant annet til (...).

I avhør beskriver (broren) sin søster som en som lyver og skrøner veldig mye, og som har en helt annen virkelighetsoppfatning enn andre. I tillegg til anmeldelsen av (drosjesjåføren) har hun tidligere også kommet med beskyldninger om at faren deres har begått overgrep mot henne og hun har sagt at andre menn har voldtatt henne. Hun løy også om sitt forhold til pedofilidømte (...). (Broren) forklarte til kommisjonen at (søsteren) helt klart kunne være i stand til å ha sex med en fremmed mann, og at hun ikke har noen grenser for hva hun kan gjøre.»

Også et annet vitne fortalte kommisjonen en lignende historie, mens et tredje vitne overfor kommisjonen beskrev kvinnen «som en lystløgner og en som lyver om alvorlige ting».

Skrev brev fra cella

Mens han satt i fengsel, skrev drosjesjåføren et brev til kvinnen han var dømt for å voldta. I brevet skrev han først et forslag om å tilby henne immunitet for fremtidig strafforfølgning dersom hun skriftlig bekreftet de faktiske forholdene og beklaget sine løgner overfor ham. Hvis hun ikke gjorde dette, ville han anke «inn dommen til menneskerettsdomstolen, Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og anmelder deg for falsk anmeldelse og falsk forklaring. Dette er en prosess som tar mange år, og vi begge kan fort bli økonomisk og personlig skadelidende av denne langvarige konflikten. Det blir da leid inn privat etterforsker. Han skal spesielt etterforske og kontakte dine venninner/samboere.»

I domfellelsen fra Agder lagmannsrett beskriver retten brevet som et forsøk på «å presse eller true fornærmede til å trekke anmeldelsen tilbake». Kvinnen anmeldte brevet som en trussel, en sak som ble henlagt som intet straffbart forhold. Retten kommenterer brevet slik:

«Selv om anmeldelsen ble henlagt, finner lagmannsretten at tiltaltes handlemåte belyser hvilke midler han er villig til å ta i bruk.»

Også kvinnen ble avhørt av kommisjonen i forkant av den siste gjenopptakelsen. Til kommisjonen sa hun at hun er «veldig flink til å si sarkastiske ting og hun kan ha sagt til (et vitne), at voldtekten ikke skjedde, men på en sarkastisk måte. På fester kan hun også ha sagt til andre at voldtekten ikke skjedde, men i så fall på en sarkastisk måte».

Les den fellende dommen fra lagmannsretten her (Lovdata PRO)

Les Borgartings frifinnelse her

Les Gjenopptakelseskommisjonenens andre avgjørelse her