Blant lovforslagene som nå har vært på høring, er en rekke endringer som vil styrke lånekundenes posisjon på bankenes bekostning. Blant annet skal bankene gjøres objektivt ansvarlig for tap som skyldes brudd på lov eller forskrift, og bankene vil i større grad risikere å måtte bære tap som følge av uvettig opptak av forbrukslån.
I november sendte Regelrådet ut varsel om «rødt lys» for forslaget, da rådet mente utredningen ikke holdt mål. Store deler av norsk bank- og finansnæring er av samme oppfatning:
- Burde vært nedsatt utvalg
Hovedorganisasjonen Finans Norge skriver at lovforslaget er «utilstrekkelig utredet og med få konsekvensutredninger», og mener det burde det vært nedsatt lovutvalg.
Hovedorganisasjonen Virke skriver at det er «dessverre ikke enestående at lovforslag fremmes uten tilstrekkelig utredning av økonomiske og administrative konsekvenser for de berørte i næringslivet», og betegner dette som «et stort problem».
Hovedorganisasjonen NHO er kritisk til at loven skal gjelde for kreditt mellom næringsdrivende. NHO mener også at det burde vært utredet hva som vil skje hvis det kommer strengere regler for de som selger varer og tjenester på kreditt til forbrukere.
Skrape fra Språkrådet
Finanstilsynet er, som flere andre, av den oppfatning at de viktigste forslagene ikke er tilstrekkelig utredet. «Forslagene bør derfor ikke følges opp før det er foretatt en bredere utredning og konsekvensvurdering», skriver tilsynet.
Heller ikke hos Språkrådet er det ros å hente for lovavdelingens utkast:
«Språket er stedvis unødig komplisert og omstendelig. Fyllord og overpresiseringer, unødige substantiveringer og innfløkte setninger med lite hensiktsmessig ordrekkefølge gjør teksten tung å lese», skriver Språkrådet i en middels lettlest oppsummering.
Finans vs. forbruker
Forbrukerrådet er derimot positive. De skriver at det etter rådets syn er et riktig prinsipp at «kostnader som tidligere i stor grad er blitt båret av forbrukerne nå plasseres hos den profesjonelle parten».
Også Forbrukerombudet er fornøyd, og ser det som «svært positivt at forslaget legger opp til å styrke forbrukernes rettigheter på flere områder».
«Etter vårt syn er det et klart og veldokumentert behov for et sterkere forbrukervern», skriver ombudet.
Positiv er også professor Mads Andenæs og det såkalte Finansmarkedsprosjektet ved Institutt for privatrett i Oslo. Andenæs skriver at «høringsnotatets behandling av privatrettslige konsekvenser av reguleringslovgivningen holder et høyt faglig nivå».
Gikk i protest
Ifølge lovavdelingens høringsbrev er forslaget utredet av lovrådgiver Hans Kaiser og rådgiver Marte Eidsand Kjørven. Kjørven er i dag førsteamanuensis ved Institutt for privatrett i Oslo, og skrev sin doktoravhandling om ytelse av investeringstjenester til forbruker.
I 2014 var hun en kort periode medlem av bransjeorganisasjonen Finansklagenemnda, før hun ifølge Dagens Næringsliv trakk seg «i protest» som følge av det hun selv karakteriserte som «sterk faglig uenighet» rundt nettopp forbrukerspørsmål innen finans.
– Jeg ønsker ikke å bruke tiden min på å skrive dissenser, derfor valgte jeg å trekke meg, sa Kjørven til avisen i 2014. Til Rett24 opplyser Kjørven at hun nå ikke kan kommentere temaet, ettersom hun har vært involvert i lovarbeidet.
Kjørven fikk i samme DN-artikkel støtte fra professor Mads Andenæs, som uttalte at «slike nemnder sliter alltid med å opprettholde uavhengighet til næringen». Også professor Johan Giertsen ved Universitet i Bergen kritiserte nemndas praksis vedrørende enkelte forbrukerspørsmål.
.jpg.jpeg?quality=85)
