Våren 2015 la eierne av Håkon den Godes gate 4 i Trondheim eiendommen ut for salg. Den estimerte markedsverdien var 25-30 millioner, men prisantydningen for salget var 20 millioner.

Eiendommen er en bygård med åtte leiligheter av forskjellig størrelse, i tillegg til loft og kjeller. Gården sto i 2015 med et vesentlig vedlikeholdsbehov.

Leverte ikke inn bud

Salget ble gjort gjennom Heimdal Eiendomsmegling AS, og allerede før visningen kom det inn et bud på prisantydning. Dette ble avslått, og visning gjennomført. Etter visningen kom det på nytt et bud på prisantydning, 20 millioner, og denne budgiveren fikk tilslaget.

Det selgeren aldri fikk vite før hun godkjente budet, var at det fantes ytterligere en mulig kjøper som hadde meldt seg, et eiendomsutviklingsselskap. Selskapet hadde imidlertid ikke lagt inn noe formelt bud.

I dommen Høyesterett nå har avsagt, drar retten opp drøftingskriterier for uaktsomhet ved gjennomføring av en budrundeprosess. Spørsmålet var hvorvidt eiendomsmegleren hadde vært uaktsom ved ikke å fortelle selger om den siste interessenten.

Burde orientert

Høyesterett tar utgangspunkt i Rt-1995-1350, som gjaldt ansvar for en eiendomsmegler. Her slo Høyesterett fast at det i utgangspunktet gjelder et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere, samtidig som det finnes et visst slingringsmonn før kritikkverdig atferd vipper over i erstatningsbetingende uaktsomhet.

Retten skriver deretter at det i dette tilfellet var flere forhold som taler i retning av at megleren burde ha orientert selgerne om interessen fra den nye interessenten. Selgerne var i stor tvil om det foreliggende budet skulle aksepteres, salgsprosessen gikk raskt, og selgerne var ikke var profesjonelle aktører i eiendomsmarkedet.

Forståelig

Retten legger likevel avgjørende vekt på at det på det aktuelle tidspunktet var høyst usikkert om den nye interessenten ville ha levert noe høyere bud. «Det var da forståelig at megleren valgte å konsentrere oppmerksomheten om det budet som forelå», skriver førstvoterende dommer Espen Bergh.

Selv om eiendomsmegleren vant saken, kom Høyesterett til at partene måtte bære hver sine omkostninger fordi saken hadde budt på tvil.

Les hele dommen her