VG avslørte i 2016 at forsvarer Amir Mirmotahari hadde spurt en torpedo om å kidnappe et voldtektsoffer. Hensikten var å få voldtektssaken henlagt.

VG-journalistene Bjørnar Tommelstad og Rolf J. Widerøe fikk i fjor SKUP-diplom for avsløringen, mens Mirmotahari ble fratatt advokatbevillingen.

Etterforskningen i saken har medført at Mirmotahari foreløpig er siktet for inngåelse av drapsforbund, forbund om ulovlig frihetsbrøvelse, rettsstridig påvirkning av aktør i rettsvesenet, grov motarbeidelse av rettsvesenet, korrupsjon, dokumentfalsk, narkotikaforbrytelser, økonomisk utroskap, brudd på bokføringsloven og skadeverk.

Dokumentbeslag

I alt 650.000 filer knyttet til advokatvirksomheten ble sikret, og overlatt til Oslo tingrett. Der ble filene gjennomgått, for å finne ut hvilke av filene som var unntatt beslagsretten som følge av advokatens taushetsplikt.

I den forbindelse oppsto et spørsmål om dokumenter som i utgangspunktet er taushetsbelagte, men som i forbindelse med det ordinære forsvarerarbeidet er blitt oversendt til offentlige myndigheter, og da først og fremst politi og domstoler.

Både tingretten og lagmannsretten samtykket til at dette materialet kunne utleveres. Tingretten skrev at det ville være «unødvendig rigid om dokumenter som uansett kan gjøres tilgjengelig for politiet via andre kanaler ikke skal kunne utleveres».

Beskytter betrodd info

Høyesterett avsa sist uke en kjennelse som opphever lagmannsrettens avgjørelse. Retten mener det ikke er hjemmel til å gjøre et slikt beslag, og at opplysninger er «betrodd» advokaten i lovens forstand også om advokaten har benyttet dem i korrespondanse med motparter, forvaltning eller domstoler. Klientens samtykke til å dele opplysningene med disse mottakerne, innebærer ikke at taushetsplikten er opphevet.

Førstvoterende dommer Bårdsen skriver at det avgjørende for ham er at det er forskjell på å henvise politiet til å søke informasjon hos de forskjellige mottakerne, og å gi politiet en direkte og samlet tilgang til de elektroniske filene:

«For det første vil tilgang direkte hos advokaten kunne gi politiet en en selvstendig sammenstilling av klienter og saker.(...)

For det andre vil tilgang direkte hos advokaten kunne gi politiet innblikk i hvordan advokaten har organisert materialet, både med hensyn til relasjoner mellom klienter og saker og for så vidt gjelder den enkelte klient og sak.

For det tredje vil de elektroniske filene (...) kunne inneholde metadata som ikke er formidlet videre til mottagerorganet, herunder informasjon om hvem som har arbeidet med filen, når det er arbeidet med den og når den har vært endret.(...)»

Mirmotahari har i Høyesterett vært representert av Kim Ellertsen og Anders Brosveet fra Advokatfirmaet Elden.

- Fisketur

Brosveet sier til Rett24 at politiet allerede har kunnet finne mye av den aktuelle korrespondansen hos mottakerne, men at dette likevel er en viktig prinsippsak for advokater:

- Dette betyr at klientene kan være trygge på at informasjon hos advokaten er vernet, uavhengig av om det skulle være mulig å innhente den andre steder også. Vårt poeng er at dette fremstår som en gedigen fisketur, for hovedforskjellen er at de nå ikke kan gå inn i advokatens filer og lete etter forhold de ikke kjenner til fra før. Men de forhold politiet allerede kjenner til, vil de jo kunne lete etter hos eventuelle mottakere av dokumenter, sier Brosveet.

Han fremhever at dersom påtalemyndigheten hadde vunnet frem, ville i realiteten advokaters taushetsplikt blitt opphevet for all informasjon advokaten formidler i kontakt med politi, forvaltning og domstoler.

Les hele dommen her