Da Tandberg Television fikk problemer med lønnsomheten i 2006, meldte flere interessenter seg som mulige kjøpere. Deutche Bank fikk i oppdrag å forestå salget, og inngikk etterhvert en avtale med det amerikanske selskapet Arris.

Før akseptfristen var utløpt, kom det imidlertid inn et høyere bud fra svenske Ericsson, og dermed ble den opprinnelige avtalen kansellert. Dette utløste et termineringsgebyr på 109 millioner kroner. I tillegg fikk banken et honorar for salget til Ericsson på ca 173 millioner.

Annonse

Er du en fremoverlent jurist med interesse for digitalisering og hjerte for landdyrsektoren?

Hovedformålslæren

Etter at avtalene var i boks, krevde Tandberg fradrag for disse to utgiftspostene, men nå har Høyesterett besluttet at utgiftene ikke er fradragsberettigede.

I dommen drøfter retten anvendelsen av den såkalte hovedformålslæren, som avgjør hvorvidt en utgiftspost med flere formål er pådratt for å skape inntekter for selskapet – og dermed gir fradragsrett.

Mest for aksjonærene

Høyesterett kom til at hovedformålet med å innhente assistanse fra Deutsche Bank, var å finne en løsning som ga høyest mulig pris til aksjonærene. Selskapet kunne dermed ikke kreve fradrag for bankens honorar på ca. 173 millioner kroner, som en kostnad tilknyttet selskapets inntekt.

Heller ikke termineringsgebyret på rundt 109 millioner kroner ga fradragsrett, ettersom dette var utløst av hensyn til aksjonærenes interesse i å selge til en enda høyere pris enn det første tilbudet innebar.

Om honoraret til Deutsche Bank, skriver retten:

«Det er altså aksjonærenes interesse i å få mest mulig for aksjene som står i fokus, selv om vurderingen av deres interesser skjer på en bakgrunn av de konkurransemessige problemene selskapet stod overfor. Det er ikke fremlagt materiale der styret vurderer selskapsinteressen for seg. Det betyr naturligvis ikke at styret har ment at det var en motsetning mellom selskapsinteressen og aksjonærinteressen. Det fremlagt materialet gjør det imidlertid vanskelig å konkludere med annet enn at det var ivaretakelse av aksjonærenes interesse som var hovedformålet med assistansen fra Deutsche Bank.»

Om termineringsgebyret skriver retten:

«Selv om det også kan ha vært i selskapets interesse som sådan å gå sammen med Ericsson fremfor Arris ‒ Ericsson var et mye større selskap enn Arris – er det vanskelig å komme til noen annen konklusjon enn at det var hensynet til aksjonærene alene som utløste skifte av anbefaling og dermed termineringsgebyret. Heller ikke termineringsgebyret kan da etter mitt syn anses som pådradd for å skape inntekt for Tandberg Television, slik at fradrag må nektes også for denne kostnaden.»

Høyesterett kom dermed til samme resultat som lagmannsretten.

Les hele dommen her