Høyesterett mener manglende drøfting kaster skygger over den påberopte oppsigelsesgrunnen, og opphever Borgartings frifinnelse av arbeidsgiver. Fredrik Lund Skyberg har representert arbeidstaker i saken.(Foto: Simen Baastad)
Høyesterett opphever oppsigelse av gravid kvinne
Høyesterett slår fast at man ved oppsigelse av gravide må dokumentere klar sannsynlighetsovervekt for at oppsigelsen skyldes andre forhold enn graviditeten.
Den nå 31 år gamle kvinnen var delvis sykmeldt da hun ble oppsagt, en oppsigelse som var begrunnet i «manglende økonomi i segmentet ‘salg åpne kurs'» og «en nødvendig omstilling i selskapet og medfølgende nedbemanning».
Selv mente kvinnen at den reelle grunnen var hennes graviditet, og i Oslo tingrett vant hun frem med at oppsigelsen var usaklig. Ved oppsigelse av gravide fastslår arbeidsmiljøloven at oppsigelsen «skal anses å ha sin grunn i dette forhold dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig».
Annonse
Erfaren advokat/-fullmektig innen M&A
Opphever Borgarting-dommen
Arbeidsgiver anket saken til Borgarting, som under dissens frifant arbeidsgiver. I dommen skriver imidlertid retten at uttalelser i forarbeidene ikke gir klare holdepunkter for at begrepet «overveiende sannsynlig» også innebærer et skjerpet beviskrav.
Det er dette som har vært kjernen i saken for Høyesterett.
Lagmannsretten drøftet ikke spørsmålet videre, ettersom den mente sakens faktiske omstendigheter var slik at spørsmålet om hvilket beviskrav som gjelder ikke kom på spissen.
Høyesterett konkluderer nå enstemmig med at begrepet «overveiende sannsynlig» skal tolkes som et krav om klar sannsynlighetsovervekt. Retten kommer deretter til at kravet ikke er oppfylt i den aktuelle saken, og dermed oppheves dommen fra Borgarting.
Førstvoterende
Førstvoterende Matheson skriver:
«Forarbeidene gir (...) tydelig uttrykk for at beviskravet i arbeidsmiljølovens regler om særlig stillingsvern er skjerpet. Skal vernet etter § 15-9 bli reelt, må kravet etter mitt syn forstås som et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at oppsigelsen skyldes noe annet enn graviditet. Et sentralt element i begrunnelsen for et slikt beviskrav er at det er arbeidsgiveren som styrer en oppsigelsesprosess og som kan underbygge at oppsigelsen skyldes et annet forhold enn det loven skal verne.
For ordens skyld understreker jeg at begrepet 'overveiende sannsynlig' med dette ikke er gitt et universelt innhold. Et beviskrav må avgjøres konkret og fastlegges ut fra sammenhengen. Det standpunkt jeg her har gitt uttrykk for, begrenser seg derfor til forståelsen etter arbeidsmiljølovgivningens spesielle stillingsvernregler og er begrunnet i de tydelige anvisningene som lovforarbeidene gir på styrken i beviskravet.»
Annonse
Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk
Glemte drøftingsmøte
Selskapet hadde under prosessen erkjent at det ikke ble gjennomført formelt drøftingsmøte før oppsigelsen, men lagmannsretten kom til at dette ikke skulle tillegges avgjørende vekt. Høyesterett skriver:
«I foreliggende sak kaster manglende drøfting skygger over den påberopte oppsigelsesgrunnen. Som allerede nevnt ble en ny person leid inn høsten 2014 for å arbeide med salg, og selskapet økte i 2015 antall ansatte med fire nye datainstruktører. Daglig leder har for Høyesterett samtidig forklart at selskapet ut fra sin rekrutteringspolitikk gjerne ansetter personer som må gjennomføre opplæringsprogram, pedagogisk utdanning eller har behov for tilrettelegging. Det er da både i lys av selskapets udekkede arbeidsbehov og generelle holdning til utdanning og tilrettelegging, påfallende at bedriften ikke opptok drøftelser med (arbeidstaker) med tanke på tilpasninger for å unngå oppsigelse. Ved å si henne opp kort tid før hun likevel skulle ut i fødselspermisjon tok ikt-huset dessuten valg for henne uten forutgående diskusjon.
Jeg finner det etter dette klart at ikt-huset ikke har oppfylt de krav arbeidsmiljøloven § 15-9 setter til bevis for at oppsigelsen skyldes andre forhold enn graviditeten.»
Fjerne tvil
Prosessfullmektig for arbeidstakeren, Fredrik Lund Skyberg, mener dommen fjerner tvilen om nivået på beviskravet i denne type saker.
– Lagmannsretten ga uttrykk for at den var i tvil om hva som i dette tilfellet lå i begrepet overveiende sannsynlig. Skoghøy har tidligere argumentert for at dette skulle tolkes som et noe skjerpet beviskrav, men at det ikke kunne kreves så mye som klar sannsynlighetsovervekt. Nå er imidlertid det etter mitt syn ikke lenger tvil om at «overveiende sannsynlig» i denne sammenheng innebærer et krav om klar sannsynlighetsovervekt, sier Skyberg.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg)
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)