Den 40 år gamle kvinnen var tiltalt for å ha diktet opp en anklage mot blant andre ekskjæresten sin, om at han skulle ha banket og knivstukket henne. For dette ble hun tiltalt for falsk anklage, et straffebud som etter 1902-loven har åtte års strafferamme - og dermed ubetinget ankerett.

Ekskjæresten og hans sønn ble pågrepet som følge av anklagen.

Ny straffelov

Under hovedforhandlingen ble imidlertid subsumsjonen endret til ny straffelov, som hadde trådt i kraft et halvt år etter at forholdene i tiltalen fant sted. Der er straffebudet om uriktig forklaring delt i to, med tre års strafferamme for simpel overtredelse, og ti års strafferamme for grov.

Kvinnen ble i Oslo tingrett dømt til sju måneders fengsel, etter den mildere bestemmelsen i paragraf 222.

Lagmannsretten kom til at kvinnen dermed likevel ikke hadde ubetinget ankerett, ettersom hun nå var dømt etter en paragraf med mindre enn seks års strafferamme.

Manglet kompetanse

Nå har Høyesteretts ankeutvalg opphevet kjennelsen fra Borggarting. Årsaken er at møtende aktor var politiadvokat, og dermed ikke hadde kompetanse til å endre tiltalen.

Ankeutvalget skriver:

«Det er sikker rett at dersom tiltalebeslutningen gjelder et straffebud hvor øvre strafferamme er høyere enn fengsel inntil seks år, omfattes en anke til lagmannsretten av straffeprosessloven paragraf 321 tredje ledd (6 års-saker, red.anm) selv om forholdet i dommen er nedsubsumert til et straffebud med lavere øvre strafferamme, jf. bl.a. Rt-2009-1697 avsnitt 13.

I Rt-2010-1652, som lagmannsretten har vist til, kom imidlertid Høyesteretts ankeutvalg til at andre ledd kom til anvendelse når retten hadde nedsubsumert til et straffebud hvor øvre strafferamme ikke overskred fengsel inntil seks år, og dette var i samsvar med aktors påstand under ankeforhandlingen. Aktor i den nevnte saken var imidlertid en statsadvokat med tiltalekompetanse i saken. I den foreliggende saken hadde derimot aktor, en politiadvokat, ikke tiltalekompetanse i saken, jf. straffeprosessloven § 67. I en slik situasjon er den opprinnelige tiltalebeslutningen avgjørende for anvendelsen av tredje ledd.»

Les hele kjennelsen her