Høyesterett presiserer daglig leders personlige ansvar

Skipsverftet Blaalid jobbet i 2011 med å bygge tre båter, da de økonomiske problemene tårnet seg opp. Høsten 2011 var konkursen et faktum.

En av Blaalids underleverandører har anført at daglig leder burde opplyst dem om de økonomiske problemene, slik at de kunne unngått tapene som oppsto ved konkursen.

Daglig leder ble frifunnet i tingrett, men Gulating lagmannsrett dømte ham til å betale 750.000 kroner til leverandøren.

Insolvens-kravet

For Høyesterett anførte daglig leder at lagmannsrettens dom var feil, blant annet fordi 
den legger til grunn at det forelå en opplysningsplikt allerede før selskapet var insolvent. En eventuell plikt til å opplyse leverandører om sviktende økonomi, kan tidligst inntre ved insolvens, ble det fremholdt.

Underleverandøren anførte på sin side at det ikke foreligger krav om mer enn en «sannsynlig» insolvens:

«Med mindre debitor har en realistisk mulighet til å overkomme de økonomiske problemene som oppstår, inntrer opplysningsplikten fra det tidspunktet selskapets økonomi er så dårlig at det må anses sannsynlig at selskapet ikke vil være i stand til å innfri ved forfall. Daglig leders personlige ansvar overfor selskapets medkontrahenter oppstår på det samme tidspunktet», ble det anført.

Tre momenter

Høyesterett trekker i dommen opp tre momenter for når varslingsplikten inntrer:

• Det første handler om ledelsens behov å kunne jobbe med å løse problemene uten å bli tvunget til å skremme bort alle kunder og leverandører med et varsel. Høyesterett skriver at ledelsen bør ha «et visst strategisk arbeidsrom».
• Det andre handler om insolvens-spørsmålet. Høyesterett skisserer at det normalt ikke er aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et «forsvarlig avklart grunnlag» bygget på at selskapet var solvent.
• Det tredje handler om sannsynligheten for konkurs. Høyesterett skriver at opplysningsplikt «ikke bør inntre» selv om selskapet er insolvent dersom det er et «realistisk håp om å redde selskapet» fra konkurs, og selskapets ledelse «lojalt» jobber med dette for øyet. Selskapet må dessuten kaste kortene  innen rimelig tid, dersom redningsoperasjonen ikke lenger synes realistisk.

De tre kriteriene ble i dette tilfellet ikke anvendt på faktum, da Høyesterett fant at det ikke pågikk noen redningsoperasjon ved verftet. Regnskapene var så mangelfulle at ledelsen rett og slett ikke visste hvor ille det sto til, og dette regnskapsrotet ga i seg selv grunnlag for personlig ansvar etter aksjeloven 17-1.

- Strengt

«Det helt sentrale for utfallet i saken her er at (daglig leder) rett og slett ikke visste at Blaalid var insolvent», skriver førstvoterende, dommer Bårdsen.

Høyesterett skriver videre at daglig leders forsømmelser av hans plikter som daglig leder satte både ham og øvrige ledelse ut av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte.

- Denne siden av dommen viser at det gjelder et forholdsvis strengt og formalistisk ledelsesansvar i norsk rett. Saken understreker også betydningen av at selskapet tegner ansvarsforsikring som beskytter ansatte og styret mot krav fra selskapets medkontrahenter og kreditorer, sier advokat Klaus Henrik Wiese-Hansen fra Schjødt, som prosederte saken for daglig leder.

Dommen er enstemmig.

Les hele avgjørelsen her