I midten av mai skal Høyesterett behandle en erstatningssak knyttet til en såkalt leiringsskade. Leiring er begrepet for pasientens plassering på operasjonsbordet, og om denne ikke gjøres korrekt, kan det oppstå skader.

I perioden 2001 til 2015 ble det ifølge Norsk pasientskadeerstatning (NPE) utbetalt 52 millioner kroner for totalt 170 slike skader.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

Ba om innsyn

Pasientskadenemnda er andreinstans for vedtak fattet av NPE. I forbindelse med saken som nå skal opp for Høyesterett, har pasientens prosessfullmektig derfor om at ankemotparten fremlegger alle tilsvarende vedtak fattet av førsteinstansen NPE, for perioden 2008 til 2015. 

Dette har imidlertid vist seg svært vanskelig å få gjennomført. Først ble ikke begjæringen besvart i det hele tatt, og da svaret omsider kom, nektet staten ved Pasientskadenemnda å la seg identifisere med staten ved Norsk pasientskadeerstatning.

Ankeutvalget finner i den anledning grunn til å påpeke at det er staten som er ankemotpart, og at både nemnda og pasientskadeerstatningen er en del av staten:

«Både Pasientskadenemnda og Norsk pasientskadeerstatning er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget finner det utvilsomt at Pasientskadenemnda kan 'skaffe til veie' de aktuelle vedtakene, eksempelvis ved bistand fra departementet.»

Fikk knallhard frist

Staten anførte videre at dokumentene ikke kunne utleveres fordi de var unntatt offentlighet etter offentleglova. Heller ikke denne anførselen nådde langt, ettersom Høyesterett i 2010 slo fast at offentleglova ikke har betydning for spørsmålet om bevistilgang etter tvisteloven (Rt-2010-1404 avsnitt 21). Tvisteloven trumfer unntak fra offentlighet.

Enden på visa ble at staten i forrige uke, to måneder etter at begjæringen innkom, fikk én uke på seg til å fremskaffe, anonymisere og overlevere alle de aktuelle vedtakene:

«Ankeforhandling i Høyesterett er berammet til 15. og 16. mai. Det settes derfor en kort frist for ankemotparten til å fremskaffe vedtakene. Ankemotparten er selv å laste for det tidspress som da eventuelt vil oppstå. Den ankende part fremsatte begjæringen første gang i prosesskriv 21. februar 2018. Denne ble ikke besvart, og begjæringen ble derfor gjentatt i senere prosesskriv. Først da Høyesterett satte en uttrykkelig frist for å svare på begjæringen, innga ankemotparten sine merknader. Av hensyn til den videre saksgangen finner ankeutvalget at fristen bør settes til torsdag 26. april 2018.»

Pasientens prosessfullmektig, Cecilie Sethil Stuberg, opplyser onsdag kveld til Rett24 at dokumentene foreløpig ikke er mottatt, men at hun avventer fristen som utløper torsdag.

Ankeutvalget var satt med dommerne Arnfinn Bårdsen, Per Erik Bergsjø og Cecilie Østensen Berglund.

Les hele kjennelsen her (Lovdata PRO)