I forbindelse med siktelsen mot den nå tidligere advokaten Amir Mirmotahari, har politiet beslaglagt en lang rekke av advokatens PCer, telefoner og andre databærere. Samlet antall filer er anslått til å være flere millioner.
Spørsmålet nå er hvem som skal lete etter filer som er underlagt advokaters taushetsplikt - og dermed omfattet av beslagsforbudet: Skal tingretten gjøre finsorteringen, som vanlig, eller er omfanget her så eksepsjonelt stort at deler av jobben kan overlates til politiet selv?
«Akseptabel risiko»
Fredag besluttet ankeutvalget at Høyesterett skal behandle spørsmålet i avdeling. Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har så langt samtykket til at filene kan oversendes til politiet uten manuell gjennomgang i tingretten. Filene er kun rensket elektronisk, basert på predefinerte lister med søkeord, blant annet klientnavn.
Stikkprøver har vist at det etter denne silingen fortsatt er rundt to prosent av filene som er underlagt taushetsplikt. Lagmannsretten legger på den bakgrunn til grunn at «risikoen for feil ved
at taushetsbelagt materiale ikke blir fanget opp, er på et akseptabelt nivå sett i forhold til hva det er realistisk å oppnå ved gjennomgåelse av et så omfattende og sammensatt
materiale som denne saken gjelder.»
– Et alvorlig angrep
– Vi mener denne utleveringen er et alvorlig angrep på beskyttelsen av klienters fortrolighet med sin advokat. Det er snakk om å snu presumsjonen som Høyesterett har fastslått for lenge siden, om at materiale på advokatkontorer er beslagsfrie. Det mener vi det ikke er rettslig belegg for, sier Anders Brosveet fra Advokatfirmaet Elden.
Det var VG-journalistene Bjørnar Tommelstad og Rolf J. Widerøe som i 2016 avslørte at Amir Mirmotahari hadde spurt en torpedo om å kidnappe et voldtektsoffer. Hensikten var å få voldtektssaken henlagt.
Mirmotahari er nå siktet for inngåelse av drapsforbund, forbund om ulovlig frihetsberøvelse, rettsstridig påvirkning av aktør i rettsvesenet, grov motarbeidelse av rettsvesenet, korrupsjon, dokumentfalsk, narkotikaforbrytelser, økonomisk utroskap, brudd på bokføringsloven og skadeverk.
Vil ta år
Da lagmannsretten behandlet saken, anførte påtalemyndigheten at en manuell gjennomgåelse av alt materialet trolig vil ta flere år, uten at dette i særlig grad ville redusere risikoen for at taushetsbelagt materiale blir utlevert til politiet:
«Saken gjelder derfor ikke spørsmål om innskrenking av taushetsplikten, men om å finne metoder som begrenser muligheten for at fortrolig materiale blir utlevert til politiet, og som samtidig ivaretar hensynet til forsvarlig saksfremdrift. Digitaliseringen av samfunnet har skapt problemstillinger som tidligere rettspraksis om behandlingen av beslag ikke tar høyde for. Kravet i rettspraksis om at materialet skal "gjennomgås", kan ikke forstås slik at alt må leses.»
- Vil få kunnskap
Mirmotaharis forsvarere anførte på deres side blant annet at en utlevering i praksis vil føre til at opplysninger om personer som ingen vet hvem er, vil bli behandlet som opplysninger uten beskyttelsesbehov:
«Loven forutsetter at politiet skal være helt avskåret fra kunnskap om taushetsbelagt materiale, jf. uttrykket "kan ikke tas beslag i". Selv om polititjenestemennene skal se bort fra taushetsbelagte opplysninger i restmaterialet, vil de gjennom silingen få kunnskap som de etter loven ikke skal ha. For dommere vil slik kunnskap kunne føre til inhabilitet, jf. Rt-2013-1282. Det underbygger at silingen ikke kan overlates til politiet.»
Dette er andre gang Mirmotahari-beslagene er i Høyesterett. For bare noen uker siden kom Høyesterett til at politiet ikke fikk lov til å ta beslag i korrespondanse som i forbindelse med det ordinære forsvarerarbeidet var blitt oversendt til offentlige myndigheter.
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
