Den 19 år gamle mannen var tiltalt for såkalt sovevoldtekt. Etter at Øst-Finnmark tingrett hadde gjennomført hovedforhandlingen, besluttet imidlertid aktor å frafalle tiltalen. Årsaken var at det i løpet av bevisførselen var oppstått rimelig tvil om skyldspørsmålet. 19-åringen fremholdt at omgangen var frivillig.

Bistandsadvokaten opprettholdt likevel det sivile kravet om oppreisning. Tingretten avsa deretter frifinnende dom i straffespørsmålet, men dømte samtidig mannen til å betale en oppreisningserstatning på 100.000 kroner.

Ble nektet anke

Da domfelte ville anke oppreisningskravet, nektet Hålogaland lagmannsrett å fremme anken. Begrunnelsen var at anken nå kun gjaldt et formueskrav på mindre enn 125.000 kroner.

Slike anker skal etter tvisteloven bare fremmes dersom lagmannsretten samtykker, ut fra en konkret vurdering.

Les bestemmelsen her

Opphevet nektelsen

Det er sikker rett at oppreisningskrav som utgangspunkt er «formueskrav», på linje med erstatningskrav, men nå presiserer ankeutvalget dette, og opphever nektelsen. Begrunnelsen er at oppreisningskravet ikke lenger skal anses som et «formueskrav» når det kommer i kjølvannet av en frifinnende straffedom.

I stedet skal oppreisningskravet da anses som en «ideell interesse», på linje med straff, noe som medfører en kraftig utvidelse av ankeadgangen: Ved krav som gjelder ideelle interesser, kan anke bare nektes om lagmannsretten enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre fram.

Ankeutvalget skriver:

«Når oppreisningserstatningen er idømt i en straffesak der tiltalte er frifunnet for straff, og han anker over bevisbedømmelsen, som i denne saken, har anken etter ankeutvalgets mening sitt tyngdepunkt i ideelle interesser, ikke i økonomiske aspekter, og burde ha vært behandlet på grunnlag av tvisteloven § 29-13 annet ledd, jf. Schei mfl. side 574‒575. Den ideelle interessen vil her knytte seg til at domfellelsen regulært vil oppleves som et skår i den strafferettslige uskylden.» (red.uthevn.)

- Utvider domfeltes rett

19-åringens forsvarer, Vidar Zahl Arntzen, sier at Høyesterett med denne avgjørelsen har utvidet domfeltes rett til å prøve den sivile delen av saken.

– Kort fortalt går dette ut på at anker i slike saker skal vurderes etter en annen bestemmelse enn det lagmannsretten har gjort, hvor vilkåret for å nekte og ta saken opp til ankebehandling er at lagmannsretten enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Det er en ganske høy terskel for å nekte ankebehandling etter denne bestemmelsen. Med andre ord vil flere saker av denne type måtte prøves av lagmannsrettene fremover, sier Arntzen.

Les hele avgjørelsen her (krever innlogging)