Da islandske banker gikk under i finanskrisen i 2008, kollapset hele den islandske økonomien. Den etterfølgende granskningen, og da rapporten ble klar i 2010 rettet den sterk kritikk mot den da avgåtte statsministeren Geir Haarde.
Haarde ble deretter stilt for riksrett, og dømt for brudd på den islandske grunnloven. Lovbruddet besto i at han ved grov uaktsomhet hadde unnlatt å holde regjeringsmøter om den forestående krisen i opptakten til kollapsen. Han ble ikke idømt straff eller saksomkostninger, og dommen kunne ikke ankes.
Art 6 og 7
Haarde klaget til menneskerettighetsdomstolen, og mente Island brøt både artikkel 6 om rettferdig rettergang og artikkel 7 om ingen straff uten lov gjennom riksrettdommen. Haarde anførte blant annet at loven han ble dømt for å bryte, grunnloven, ikke var tilstrekkelig klar i ordlyden til å fylle EMDs krav til forutberegnelighet. Dommeren var ikke enig:
"In conclusion, the Court finds that the offence for which the applicant was convicted was sufficiently defined in law and that the interpretation given by the Court of Impeachment was consistent with the essence of the offence thus defined. Accordingly, the applicant could reasonably foresee that his conduct would render him criminally liable under the provisions of the Constitution and the Ministerial Accountability Act applied in the case."
