Fredag ble ministermøtet i København avsluttet, og den endelige teksten til den såkalte København-erklæringen er nå publisert på den danske regjeringens nettsider.

Den inneholder få spor av det som opprinnelig var ment som et oppgjør med deler av den praksis som er utviklet ved domstolen, og som mange oppfattet som et angrep på domstolens uavhengighet.

Den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen uttalte i fjor at domstolens avgjørelser har «ført til nogle situationer, som jeg har svært ved at forstå.»

Rett24 har omtalt bakgrunnen for prosessen her.

– Ikke et oppgjør

Danmarks nasjonale institusjon for menneskerett skriver på sin hjemmmeside fredag at regjeringen «ikke har fått et oppgjør med Menneskerettighetsdomstolens dynamiske fortolkning mens den har vært formann for Europarådet. Til gjengjeld har den fått økt dialog om menneskeretten.»

– København-erklæringen omtaler gjennomføringen av konvensjonen i medlemsstatene som den vesentligste utfordringen for Europarådet. For meg viser det en støtte til systemet fra dansk side, og en vilje til å styrke menneskerettighetene i hele Europa,» sier institusjonens direktør Jonas Christoffersen til nettstedet.

– Bekrefter kritikken

Fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerett (NIM), Anine Kierulf, deler vurderingen.

– Dette bekrefter jo også at den kritikken blant annet NIM kom med var riktig – det opprinnelige utkastet var skjemmet av innenrikspolitiske kjepphester, og fremstod lite rettsstatlig og opptatt av å sikre domstolen uavhengighet. Det danskene har bidratt til med sitt initiativ, er likevel viktig - også fordi det viser behovet for reell dialog. Ikke bare om domstolens virke, men også om enkeltlands initiativer: Innenrikspolitiske perspektiver er utilstrekkelige, dersom målet er reelt europeisk samarbeid, sier Kierulf.

Norges var på konferansen i København representert ved statssekretær Torkil Åmland (FrP).

– Konferansen hadde en god tone, det var en god diskusjon og bred enighet om forslaget som ble vedtatt. Det har vært en god prosess.

– Det var ganske lang avstand fra det utkastet som ble lagt frem i februar, og det som ble vedtatt nå?  

– Utkastet var utgangspunktet for en prosess, slik er det når 47 land skal bli enige.

– Og ingen forsøkte å reetablere punktene om særlig fokus på asylretten?

- Det var ingen diskusjon om det. Men det er kommet inn noen justeringer i punkt 28 om subsidiaritet, sier Åmland.

Selger inn seier

I sisteutkastet kom det også med en henvisning til at det for EMKs artikler 8 til 11 kan finnes «a range of different but legitimate solutions which could each be compatible with the Convention depending on the context.»

Det aktuelle avsnittet ble fredag brukt av den danske justisministeren til å selge inn konvensjonen som en innenrikspolitisk seier:

«Imot alle odds er vi kommet i mål. Danmark har sikret en historisk avtale (...) Ansvaret for å overholde menneskerettighetene er hos de enkelte land. Vi behøver ikke en second opinion fra Strasbourg», uttaler justisminister Søren Pape Poulsen (K) til Politiken.