I fjor sommer skulle Blink-182 headlinet Tons of Rock-festivalen i Halden. I slutten av mai sendte imidlertid bandet ut en melding om at alle konsertene i Skandinavia var avlyst.

Tons of Rock kastet seg rundt og hentet inn ingen ringere enn Turbonegro som erstatning, men dette var på ingen måte godt nok for akkurat denne poppønkentusiastiske saksøkeren, som sporenstreks krevet å få heve kjøpet av sine to dagspass.

«Urimelig vilkår»

I Forbrukerklageutvalget fikk publikummeren under dissens medhold, da flertallet mente at billettklausulen «Kjøpt billett refunderes ikke» måtte settes til side som urimelig etter avtalelovens § 36. Utvalget skriver:

«Flertallet legger i denne vurderingen vekt på at klausulen ensidig er fastsatt i en standardkontrakt som kjøper ikke har noen reell mulighet til å forhandle om innholdet av. Det vises i så måte til prinsippet om beskyttelse av forbrukere ved tolkning av standardkontrakter som avtl. § 37 hviler på. Prinsippet underbygger at denne typen klausuler bare i begrenset grad kan få gjennomslag overfor forbrukere. Klausulen står således ikke i veien for å heve avtalen.»

Avlyste konserter er en årviss risiko for alle festivalarrangører, og bransjeorganisasjonen Norske Konsertarrangører er derfor gått inn som partshjelp for Tons of Rock-festivalen. På motsatt side har Forbrukerrådet sett seg ut saken som prinsippsak.

Ber om unntak

Ettersom tvistebeløpet er så lite – dagspassene kostet 1520 kroner pluss gebyr – skal saken i utgangspunktet gå etter reglene for småkravsprosess. Det vil si at saken avgjøres etter skriftlig saksforberedelse, der kun sluttbehandlingen gjøres muntlig i rettsmøte. Ordning er laget for å redusere belastningen på domstolene.

Forbrukerrådet har imidlertid bedt om at saken avgjøres etter full hovedforhandling. Dette under henvisning til til tvisteloven § 10-1 (3), som sier at småkravsaker skal behandles etter allmennprosessregler dersom «saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist».

Høyesterett sier nei

Nå har Høyesteretts ankeutvalg sagt nei til å la tvisten rundt avlysningen til  «populærpunkorkesteret Blink-182» gå som allmennprosess. Ankeutvalget mener, i likhet med underinstansene, at ordlyden «vesentlig betydning» «for en part» ikke kan sidestilles med vesentlig betydning for den som trer inn som partshjelp. Ankeutvalget skriver:

«Spørsmålet om interessa til partshjelparar er i denne samanhengen ikkje drøfta i førearbeida. Førearbeida understrekar likevel at det er fleksibilitet i reglane om småkrav og at det er viktig at handsaminga også av kompliserte tvistar blir tilpassa verdien av tvisten, sjå NOU 2001:32B side 763. Dette må etter ankeutvalets syn vera avgjerande. Ein kan ikkje unngå småkravsprosess aleine ved at ein partshjelpar som saka kan ha stor tyding for erklærer partshjelp. Men partshjelpa vil kunne inngå som eit moment ved vurderinga av vilkåret 'vesentlig betydning'.»

– Prinsipiell betydning

Forbrukerrådet sier de hadde ønsket å kjøre saken etter reglene for allmennprosess, ettersom dette gir bedre mulighet til å belyse saken.

– Forbrukerrådet har en egen advokatbistandsordning som gjør det mulig å føre prinsipielle forbrukersaker for retten. Vi valgte å tre inn som partshjelper i denne saken fordi vi mener den er av prinsipiell interesse for både festivaldeltakere og arrangører. Saken er av prinsipiell betydning for oss som interesseorganisasjon for forbrukerne, noe vi mente burde bli tillagt vekt. sier juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Kommunikasjonsansvarlig Andreas Feen Sørensen i Norske Konsertarrangører sier at saken berører forretningsmodellen til de aller fleste musikkfestivalene vi har her til lands.

– Som interesseorganisasjon for landets konsertarrangører er denne saken viktig for NKA, sier Feen Sørensen.

Les Høyesteretts kjennelse her.