Spørsmålet om hvilken vekt man skal legge på ansiennitet, står som regel høyt på dagsorden i de fleste nedbemanninger. Det er en kjent sak at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner ikke fullt ut deler syn på denne saken.

Spørsmålet er tolkningen av hovedavtalens paragraf 8-2, som sier at man ved nedbemanninger kan fravike ansienniteten dersom det foreligger saklig grunn.

Ansiennitet hovedregel

I dommen som denne uken falt i Borgarting lagmannsrett, legger retten til grunn rettssetninger som helt utvetydig slår fast at ansienniteten er en hovedregel som bare unntaksvis skal fravikes.

Dette tilsynelatende i kontrast til NHOs tolkning av Hovedavtalen, som ifølge NHOs hjemmeside er at «tjenestetid er ett av de momentene som skal tas med i vurderingen», uten å fremheve det som en hovedregel.

Borgarting skriver:

«Den mest alvorlige feilen er etter rettens syn at Skanska har anvendt ansiennitetsprinsippet slik det er nedfelt i Hovedavtalen paragraf 8-2, uriktig. Bestemmelsen forutsetter at bedriften som hovedregel følger ansiennitetsprinsippet ved innskrenkninger, men åpner for at det kan gjøres unntak når det foreligger saklig grunn.»

Hovedavtalen, ofte kalt «arbeidslivets grunnlov», er den overordnede arbeidslivsavtalen inngått mellom LO og NHO.

NHO ønsker opplyser at de ikke ønsker å kommentere avgjørelsen fra Borgarting.

Sist inn - først ut

Retten fortsetter med å understreke at ansiennitet er mer enn bare er ett av flere kriterier:

«Det innebærer ikke bare at ansienniteten er ett av flere saklige utvelgelseskriterier, men at tjenestetid i bedriften skal være utgangspunktet for utvelgelsen. Ved en bemanningsreduksjon er utgangspunktet derfor at det er de sist ansatte som må gå, med mindre det etter en konkret vurdering er saklig grunn for unntak.»

Retten vurderer videre at Skanska har tatt utgangspunkt i kompetanse i stedet for ansiennitet, og at dette står i strid med Hovedavtalen.

«Ved å betone kompetanse så sterkt (...), har Skanska etter lagmannsrettens syn i realiteten opphøyd utvelgelseskriteriet kompetanse til utgangspunktet ved vurderingen istedenfor ansiennitet. Ansienniteten har dermed bare blitt en korrigerende faktor, i den grad den overhodet er tillagt vekt. Slik lagmannsretten har forstått bevisførselen, er det bare ved svært lang ansettelsestid, fra 15 år og oppover, at ansienniteten har vært tungtveiende i totalbedømmelsen. Lagmannsretten mener at en slik nedgradering av ansiennitet som utvelgelseskriterium ved nedbemanning ikke er i samsvar med Skanskas forpliktelser etter paragraf 8-2 første ledd i Hovedavtalen.»

LO fornøyd

Prosessfullmektig for LO, advokat Edvard Bakke, mener avgjørelsen synliggjør viktige forskjeller mellom tariffbundne og ikke-tariffbundne bedrifter. 

– Jeg synes lagmannsretten oppsummerer det godt, når den skriver at «bestemmelsen forutsetter at ansienniteten skal være utgangspunktet for utvelgelsen, men at det også er rom for å gjøre unntak når saklige grunner tilsier det. Det må legges til grunn at en arbeidsgiver som ikke er tariffbundet, normalt vil stå noe friere til å vektlegge andre hensyn på bekostning av ansiennitet», sier Bakke.

Bakke mener lagmannsretten gjennom denne dommen følger opp praksis fra Arbeidsretten.

– Det er ikke alltid like lett å få de ordinære domstoler til å forstå at de er bundet av Arbeidsrettens praksis, sier Bakke.

Vurderer Høyesterett

Skanskas prosessfullmektig Jarl Borgvin Dørre i Hjort, sier de er uenige i både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen, og at de nå vil vurdere om spørsmålet skal bringes videre til Høyesterett.

– Vi konstaterer at retten er kommet til stikk motsatt resultat av tingretten, og vil sammen med Skanska foreta en en grundig gjennomgang av premissene før vi vurderer en eventuell anke. Det er flere prinsipielle sider ved denne dommen, sier Dørre.

Han sier at Skanska forholdt seg til at det måtte saklig grunn til for å fravike ansiennitetsprinsippet, men at Skanska mener man kunne betone klare kompetanseforskjeller i den vurderingen for å gjøre nødvendige markedstilpasninger for å redde egenproduksjon med egne fast ansatte.

Les hele dommen her (krever innlogging)