Den nye personopplysningsloven ligger for tiden til behandling i Justiskomitéen. I går kunne imidlertid Rett24 avdekke at GDPR ikke vil bli innlemmet i EØS-avtalen før tidligst 1. juli, noe som igjen vil forsinke den norske Personvernloven minst like mye.
Regjeringen har så langt vært helt klare på at de mener loven ikke kan tre i kraft før GDPR-forordningen en innlemmet i EØS-avtalen. Men nå mener Næringslivets Hovedorganisasjon at dette er en sannhet som må ettergås.
– Står fritt
– Selv om forordningen ikke er innlemmet i EØS-avtalen, kan Norge fritt
velge hvilke regler som skal gjelde mellom behandlingsansvarlige, databehandlere og de registrerte. Verken EØS-avtalen eller noe annet står i veien for dette. Når justiskomiteen behandler saken, bør den be regjeringen om å vurdere hvordan man kan sette i kraft de reglene i forordningen som ikke er betinget av innlemmelse i EØS-avtalen. For eksempel i form av en forskrift, sier NHOs fagleder for næringspolitikk Halvor E. Sigurdsen.
Får ulike regelverk
I brevet fra NHO, skriver organisasjonen at den er bekymret for at bedrifter med virksomhet i flere land skal måtte forholde seg til forskjellige regelverk i overgangsperioden. NHO skriver:
«I kapittel 1 står det at loven ikke kan tre i kraft før forordningen er innlemmet i EØS-avtalen. Nettstedet Rett24.no refererte 23. april til en uttalelse fra EFTAs sekretariat, som går ut på at forordningen kan bli innlemmet tidligst 1. juli.
Personvernforordningen er et felleseuropeisk, grenseoverskridende regelverk. Ved en utsettelse i Norge får bedrifter som ikke har forberedt seg til 25. mai – store som små – noe bedre tid til forberedelser, men de må fortsatt forholde seg til personopplysningsloven fra 2000. Forordningen må de uansett etterleve om noen tid. De har lite å vinne på utsettelse.
På den andre side må bedrifter som har forberedt seg til 25. mai utsette gjennomføringen av endringene. Norske (og utenlandske) bedrifter, typisk av en viss størrelse, med virksomhet i flere EØS-land er åpenbart interessert i at reglene er identiske.
Til dette kommer at Norge også sett utenfra er tjent med å sørge for å ha regler som er identiske med forordningen.
Vi mener at det samlet sett er i Norges og i bedriftenes –og de registrertes – interesse at regelverket blir gjeldende i Norge samtidig som i EU.»
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)