– Jeg vil ikke kalle Rett24 et nisjemedium, sa en stortingsrepresentant til meg denne uken. Vedkommende mente nyheter om generell rettsutvikling var et for bredt tema til å kunne klassifiseres som «nisje». Innfallsvinkelen kom litt overraskende på meg, for fra mitt ståsted, som grunnlegger av dette mediet, har det hele veien vært «nisjen lov og rett» som har vært grunnstenen.

Fremme debatt

Stortingsrepresentanten har unektelig et poeng. Lov og rett angår selvsagt alle, ikke bare juristene. Men virkeligheten er nå engang slik at de temaene Rett24 følger, ikke er egnet som satsingsområde i de tradisjonelle mediene anno 2018. Årsaken er åpenbar: Dette er tungt stoff som gir få klikk, og det krever relativt kostbar spesialisering å gjøre det ordentlig. Hverken «få klikk» eller «spesialisering» er moteord i norske mediehus.

Jeg tror derfor jeg holder fast ved at Rett24 er et nisjemedium, der målgruppen er landets drøyt 20.000 jurister. Likevel har det vært et klart mål for Rett24 å bidra til å fremme den generelle samfunnsdebatten om rettslige temaer. 

Gjennomslag

«Fremmet samfunnsdebatt» er en måloppnåelse det er vanskelig å kvantifisere. Men i anledning halvtårsdagen, vil jeg trekke frem noen konkrete gjennomslag:

  • Den prinsipielle diskusjonen rundt Danmarks forslag om innskrenkning av EMDs rolle, var stort sett ukjent for den brede offentlighet før Rett24 kjørte saken høyt. Kort tid etterpå fikk den omtale i både Aftenposten, Morgenbladet og flere andre medier. Alle siterte Rett24.
  • Flere kriminalpolitiske temaer fra Rett24 har gitt opphav til lederartikler i VG, som for eksempel denne.
  • Rett24s dekning av det store slaget om Hovedavtalens regler om nedbemanning, vekket nysgjerrigheten til Nettavisen – som fikk lov til å gjengi en av artiklene i sin helhet her.
  • Den siste uken har Rett24 hatt en ikke ubetydelig glede av å avdekke hvordan Liechtensteins regler om folkeavstemming forsinker den GDPR-tilpassede personvernloven til juli. Dette var ukjent for norske myndigheter da saken ble publisert mandag.
  • På 26 ukers drift har 23 nyheter fra Rett24 blitt plukket opp og sitert av NTB.

Mest lest 

De siste syv dagene før dette skrives har Rett24 hatt 18.000 unike brukere. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var uventet etter bare seks måneder, og hovedformålet med denne teksten er egentlig å takke alle dere som har lest, delt, diskutert og tipset om saker på Rett24. Måtte dere fortsette med det, og si fra når dere finner feil – det er uvurderlig. Nyhetsproduksjon går fort, feil skjer, og her finnes ingen korrekturdesk. Innspill til saker og temaer er dessuten en evig mangelvare.

Og nei, det er ikke slik at folk bare vil lese sladder. 

Den desidert mest leste artikkelen i Rett24s korte historie er riktignok en ellevill sak fra januar, om en troskapskontrakt som ble behandlet i Hålogaland. Denne svært spesielle saken ble en riksdekkende farsott som nesten fikk Rett24s server til å bryte sammen, og er derfor såpass lite representativ at vi kan holde den utenfor den videre statistikken. Topp ti leste artikler hittil i 2018 blir da:

  1. GDPR forsinkes igjen – nå er datoen 1. juli
  2. GDPR-fristen kan bli utsatt
  3. Fabian Stang blir advokat hos Elden
  4. «Alle» overså at Borgarting bommet i rettsbelæringen
  5. Slik stemmer dommerne i Høyesterett når staten er involvert
  6. Slik unngår du å stryke på prøven i Høyesterett
  7. Her skrives norsk rettshistorie
  8. Vil ha slutt på personlige kallenavn på dommer
  9. EMD avviser klagene fra Dagbladet og Avisa Nordland
  10. Ba EFTA om råd - ignorerte svaret

Veien videre

Hvor står så Rett24 på ettårsdagen til høsten?

Et avgjørende mål for de neste seks månedene vil være å etablere en troverdig forretningsmodell, med inntekter fra stillingsannonsene. Uten dette vil selskapet ikke ha noen fremtid. Rett24 mottar ingen offentlig støtte, ingen subsidier, ingen finansiering fra investorer, selskaper eller organisasjoner. Rett24 skal gå med overskudd or die trying.

Om seks måneder er dessuten trafikken, forhåpentlig, enda litt høyere enn i dag.

Medielandskapet 

Stortingsrepresentanten jeg startet denne historien med, syntes altså nisjebetegnelsen var å snakke Rett24s profil ned. Men personlig synes ikke jeg nisjebetegnelsen er negativ. Tvert imot. Nisjemediene spretter opp som paddehatter i det norske medielandskapet, og viser kanskje veien for hvordan journalistikken vil utvikle seg i årene som kommer. Og i den sammenheng er det nesten ikke til å unngå at man blir sittende og tenke litt på de 7,7 milliarder kronene fellesskapet bruker på å subsidiere de tradisjonelle norske mediene, gjennom NRK-lisens, momsfritak for avisene og direkte pressestøtte.

Og for det får vi 20 reportere som dekker Kjendisfarmen og ingen som dekker Høyesterett. For å sette det på spissen – jeg har ikke talt.

Men for Rett24 er det strengt tatt en fordel å være uten konkurranse, så du hører ikke meg klage.

Takk for at du leser.