Ombudsmannen vil ikke røre UNEs husadvokater

Daglig leder i ICJ-Norge, advokat Torstein Bae, ba for noen uker siden Sivilombudsmannen om å undersøke den nye ordningen i Utlendingsnemnda.

UNE har fra 1. november etablert en egen prosedyreseksjon, som prosederer UNEs saker for domstolene. I brevet som ble sendt til Sivilombudsmannen, beskriver Bae ordningen som «oppsiktsvekkende». 

– Kvaliteten på arbeidet er sikkert god, men dette er jo uavhengige, domstolslignenede organer. Det fremstår som utenkelig at jurister fra Trygderetten skulle stille seg opp og forsvare Trygderettens avgjørelser i lagmannsretten, men det er en tilsvarende praksis UNE har lagt seg på, sa Bae til Rett24.

Han fikk støtte av professor Jan Fridtjof Bernt, som mente at «allmenne krav til forsvarlig saksbehandling blir tilsidesatt.»

Går ikke videre

Nå har Ombudsmannen kikket på saken, og kommet til at det ikke skal gjøres nærmere undersøkelser.

Ombudsmannen fremhever at UNE i organiseringen har vært bevisste på å unngå rolleblanding, blant annet ved å organisere de aktuelle advokatene/advokatfullmektigene er organisert i en egen seksjon, som ikke har befatning med klagesaksbehandling av enkeltsaker.

Ombudsmannen skriver:

«Det er vanskelig å se at den etablerte ordningen med en egen prosedyreseksjon i seg selv er i strid med gjeldende rett. Slik ordningen er organisert i dag, medfører den etter vårt syn heller ikke i seg selv en uakseptabel risiko for brudd på alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om saklighet mv. Etter en helhetsvurdering har vi derfor ikke funnet tilstrekkelig grunn til å undersøke saken nærmere. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ikke har foretatt noen vurdering av sakens advokatetiske side. Dette ligger utenfor de regelverk og normer som ombudsmannen kontrollerer etterlevelsen av.»

– Litt skuffende

En av initiativtagerne bak henvendelsen, pensjonert tingrettsdommer Knut Erik Strøm, mener Ombudsmannens begrunnelse for ikke å gå videre har svakheter.

– At Sivilombudsmannen ikke har plikt til behandle saken, er ikke omtvistet. At Sivilombudsmannen velger å ikke bruke sin adgang til å påpeke uheldige forhold er litt skuffende, særlig da de i begrunnelsen for å ikke gjøre dette, likevel går inn i en vurdering hvor de langt på vei konkluderer med at ordningen er forsvarlig, sier Strøm.

Strøm er medlem ICJ-Norges fagutvalg for flyktning- og humanitærrett, og mener Sivilombudsmannens synsvinkel gir grunn til å stille spørsmål ved bruken av såkalt domstollignende forvaltningsorganer.

– Det er en avgjørende svakhet Ombudsmannnens vurdering at den synes å være preget av en ganske formalistisk juridisk tenkning, med liten vilje til å vurdere hvordan forvaltningsstrukturer faktisk også kan få ganske store konsekvenser for hvordan forvaltningen opptrer. Det som skjer blir lett at disse organer drar nytte av domstolenes autoritet og legitimitet. Men når svakheter påvises, tar de avstand fra domstollignende rettssikkerhetstenkning, og i stedet påpeker at de rettslig bare er et forvaltningsorgan som andre forvaltningsorgan, sier Strøm.