NRK har gjennom flere artikler den siste tiden belyst presset på påtaleenhetene i flere av landets største politidistrikter. Sist uke gikk leder for Politijuristene i Juristforbundet ut og kalte situasjonen for en krise:

– Det er krise, og på mange måter en varslet krise. Tilnærmet hver gang vi snakker med tillitsvalgte får vi høre at det ikke ser bra ut. Folk er usikre, mister troen på arbeidet sitt og ekstra mange erfarne jurister slutter nå. Alle politidistriktene har det vanskelig, sa Sverre Bromander til NRK.

Sedelighet doblet

En medvirkende årsak til situasjonen, er en eksplosiv vekst i antall anmeldte seksuallovbrudd – som er høyt prioritert. For selv om det totale antall anmeldelser går ned, er antall seksuallovbrudd doblet på fire år. Det viser tall Politidirektoratet offentliggjorde sist uke.

Nå sier Riksadvokat Tor-Aksel Busch at han på bakgrunn av det som er kommet frem vil be om et møte med fagforeningen – igjen. Det er nemlig bare et halvt år siden sist Riksadvokatembetet møtte tillitsvalgte fra nær samtlige politidistrikter. Riksadvokaten beskriver at dette møtet, som fant sted 16. januar, ga en «bekymringsfull undertone totalt sett.»

Adekvat avlønning

I en epost til Rett24 nevner nå Tor-Aksel Busch blant annet behovet for «adekvat avlønning». Riksadvokaten skriver:

«Med utgangspunkt i denne situasjonsbeskrivelse, iakttatt den avgjørende nøkkelrolle som politijuristene har i straffesakssammenheng hva gjelder kvalitet, effektivitet, riktig prioritering og rettssikkerhet, er problemstillingen drøftet med politidirektøren i ulike sammenhenger. Blant annet har både direktøren og undertegnede overfor politimestrene ved de to siste møtene i Politiets nasjonale ledergruppe (NLG) understreket viktigheten av at politijuristene og deres funksjon med tilhørende oppgaveløsning ivaretas på en god og hensiktsmessig måte under det pågående reformarbeidet og i tiden som kommer. Ledelsen i de respektive distrikter må gi legitimitet og oppmerksomhet til det arbeidet juristene skal utføre, og dette må gi seg utslag i blant annet hensiktsmessig organisering og adekvat avlønning. Jeg tør si at politidirektøren var prisverdig klar i sine forventninger til politimestrene om de ulike problemstillinger som her reiser seg. 

Med de beskrivelser som nå gis fra politijuristenes side vil jeg straks over sommeren be om et nytt møte med Bromander idet det kan synes om utviklingen går feil vei. Dialogen med politidirektøren vil selvsagt fortsette. Statsadvokatenes inspeksjoner er også et meget viktig bidrag for å klargjøre og kartlegge den faktiske situasjonen, og inspeksjonsrapportene vil være et viktig verktøy for politimestrene til å iverksette ulike tiltak for å avhjelpe situasjonen. Straffesaksbehandlingen er ganske enkelt avhengig av at vi har et velfungerende politijuristkorps. Det er ingen tvil om at straffesaksdelen av politiets mangslungne oppgaver totalt sett vil være en avgjørende faktor når politireformen en gang – om ikke så lenge - skal evalueres. Det er vi utvilsomt klar over, både i Politidirektoratet, ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene. Tilsvarende gjelder for politimestrene som her har en sentral rolle for å lykkes.»

Anbefalte påtale-løft

Da Påtaleanalyseutvalget avga sin utredning i fjor vår, anbefalte det en kraftig opprustning av påtalemyndigheten. Dette ble blant annet begrunnet i de store samfunnsmessige besparelsene utvalget mener et slikt løft vil kunne gi. Utvalget skrev:

«Selv en marginal reduksjon i kostnadene ved kriminaliteten med én promille vil medføre en innsparing på 88 millioner kroner. Og ambisjonene bør være vesentlig høyere enn som så. Utgiftene man sparer ved dette, antas å være langt høyere enn de konkrete utgiftene man må betale. I realiteten snakker vi her om «utgifter til utgiftsreduksjon».(...) Utvalget mener det er vanskelig å finne andre statlige etater hvor en så vidt beskjeden investering, vil kunne gi høyere avkastning.»

Fagforeningsleder Sverre Bromander mener et av problemene nå bunner i manglende oppfølging av utvalgets anbefaling.

– Jeg er glad for invitasjonen og at Riksadvokaten tar dette på alvor. Jeg imøteser at vi sammen kan finne veien ut av dette. Men det jeg virkelig savner, er at Justisministeren kommer på banen. Hadde påtaleanalysen blitt fulgt opp, hadde sannsynligheten vært langt mindre for at vi sto i denne situasjonen nå. Utvalget ble satt ned fordi det sto så dårlig til. Nå er det blitt verre. Og det går fort. Påtaleanalysen kommer med en rekke tiltak og forbedringsforslag. En oppfølging av påtaleanalysen hadde ikke gjort at alt var bra i dag. Men det hadde vist at politisk ledelse bryr seg om straffesaksbehandlingen, og om hvordan det går med de som utsettes for kriminalitet. En oppfølging hadde gitt håp om og tro på bedring for oss som jobber med dette hver eneste dag, sier Bromander i en kommentar.