I september 2011 fikk foreldrene avslag på søknad om oppholdstillatelse. I november 2012 fikk de en gutt, og de søkte da umiddelbart om opphold for barnet på humanitært grunnlag. Denne ble avslått i 2013.
I 2015 ble det konstatert at gutten led av barneautisme, og det ble derfor begjært omgjøring av avslaget. Begjæringen ble avslått, og det er dette vedtaket Ombudsmannen nå kritiserer.
Ikke nok
I avslaget ble det uttalt at barneautisme ikke alene var tilstrekkelig alvorlig til å innvilge opphold på humanitært grunnlag. Nemnda uttalte at gutten "vil kunne fremstå som mer sårbart ved retur enn om barnet hadde vært friskt", men at det ikke var mulig å foreta en vurdering av barnets situasjon ved retur fordi foreldrenes identitet og nasjonalitet ikke var klargjort.
Det skulle også fremgå av barnets journaler at hans "tilstand vil neppe forverres uten behandling". UNE konkluderte derfor med at det på grunn av denne tvilen ikke var "entydig hva som vil være til barnets beste".
UNE frykter ressurs-sluk
Sivilombudsmannen mener det ikke var gjort nok for å undersøke hvilke oppfølgingsmuligheter som ventet gutten i de aktuelle returlandene. UNE frykter at en slik praksis vil legge beslag på store ressurser. UNE skriver:
"Foreldrene har ansvaret for å sannsynliggjøre hva som er deres hjemland. UNE, som et masseforvaltningsorgan, har ikke mulighet eller kapasitet til å utrede en tenkt retur og eventuelle oppfølgingsmuligheter i alle land som kan gjøre seg gjeldende. Dette ville medført en svært stor belastning på UNEs ressurser. Det er ikke en ukjent problemstilling at foreldre med barn ikke har sannsynliggjort sin identitet eller hjemland, og en utredning av barnets beste opp mot alle potensielle land ville da måttet bli gjort i svært mange saker.
I teorien kunne UNE utredet situasjonen i alle disse landene. Hensynet til effektiv ressursbruk taler imidlertid mot dette. Videre viser UNE til at en utredning opp mot alle potensielle returland ikke ville endret sakens utfall, fordi vi har praksis som tilsier at barneautisme ikke når opp til terskelen for innvilgelse etter utlendingsloven paragraf 38."
UNE presiserte at også Kenya, Libanon og Sudan kunne være aktuelle returland, fordi foreldrene hadde oppholdt seg i disse landene.
Fire land
Ombudsmannen skriver at selv om fire land kan være aktuelle for en retur, så virker det likevel som om det særlig er Etiopia og eventuelt Eritrea som er aktuelle returland.
Ombudsmannen kommer til at kravene til utredning av hva som er barnets beste innebærer at UNE i det minste skulle ha undersøkt og vurdert helsetilbudet i de aller mest aktuelle returlandene. Ombudsmannen skriver:
"UNE skulle ha foretatt en vurdering av helsetilbudet i de mest sannsynlige returlandene. Videre er det uklart om UNE foretok en tilstrekkelig vurdering av hvilken betydning det helsefaglige hjelpetilbudet i Norge har for guttens videre utvikling.
På denne bakgrunn ber ombudsmannen nemnda om å utrede og vurdere barnets beste i samsvar med ombudsmannens merknader, og deretter behandle saken på nytt."
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
