Sivilombudsmannen vil ha lovregulering av «fiktive saksbehandlere»

I forbindelse med klagebehandling av enkeltsaker oppdaget Sivilombudsmannen at det av og til brukes fiktive navn på saksbehandlere, eller at navnene blir utelatt.

Ombudsmannen satte derfor i gang en undersøkelse blant en rekke offentlige instanser for å undersøke omfanget. Undersøkelsene viser at dette er en praksis som særlig er blitt aktuell i utlendingsforvaltningen.

Problematisk

Ombudsmannen mener en slik praksis er problematisk i forhold til klagerens mulighet til å vurdere saksbehandlerens habilitet, og ber nå derfor Justisdepartementet om å se på saken.

UNE er blant de etatene som benytter en slik praksis. UNE opplyser til ombudsmannen at bakgrunnen er et ønske om og behov for å beskytte ansatte som arbeider i en utsatt sektor, og som tidvis opplever trusler. Bruken av fiktiv signatur skjer én til to ganger i året, og først og fremst overfor personer som regnes som farlige.

UNE opplyser videre at etaten aldri har vurdert bruken av anonyme vedtak som problematisk i forhold til forvaltningsrettslige regler, som for eksempel habilitet. Det ble vist til at beslutningstagerne i alle saker vurderer sin habilitet, og at det sjelden forekommer habilitetsinnsigelser.

Utlendingsdirektoratet opplyser på sin side at de har brukt anonyme saksbehandlere 13 ganger de siste to årene.

Ikke lovregulert

Ombudsmannen peker på at det i forvaltningsloven ikke finnes regler for dette, men at det følger av god forvaltningsskikk at vedtak skal signeres av saksbehandleren.

- Et vedtak vil kunne være fattet av en person som er inhabil, uten at det er mulig å oppdage, fordi den som er i posisjon til å ha en oppfatning om det, annet enn saksbehandlerne, ikke er kjent med hvem som har behandlet saken, heter det i ombudsmannens uttalelse.

- Hensynet til ansatte i forvaltningen tilsier at det i noen situasjoner ikke gis informasjon om hvem som har behandlet saken. Etter ombudsmannens mening tilsier disse motstridende hensynene at regelverket bør gjennomgås, og at det vurderes om det bør være adgang til å skjerme saksbehandleres navn, og eventuelt hvilken regulering som bør gjøres av dette, skriver ombudsmannen.

Les hele uttalelsen her