Rett24 gjør oppmerksom på at denne artikkelen ble skrevet og publisert i januar 2018.

Det ble avlagt 85 prøver for Høyesterett i 2017. Av disse var ble 63 bestått og 11 strøket. 11 saker ble vurdert ikke egnet som prøvesak.

Det opplyser direktør ved Høyesterett, Gunnar Bergby, til Rett24.

Annonse

Leder for Eiendomsavdelingen

Sju prøver hos RA

Regjeringsadvokaten har tradisjonelt vært storprodusent av prøvesaker – så også i 2017. Sju av prøvene ble avlagt av prosessfullmektiger fra RA, og to av dem var det Tonje Skjeie som sto for. Høygravid gjennomførte hun i november og desember prøvesakene i løpet av én måned – først med en skattesak, deretter med en avskjedigelsessak mot en voldsdømt major.

Ingen av sakene gikk statens vei i resultatet, men for Skjeies del gikk det utmerket. Hun ble én av fem RA-advokater som fikk møterett i fjor.

Tonje Skjeie
Tonje Skjeie har termin i februar, men gjennomførte begge prøvesakene sine i løpet av fire intense uker før jul. (Foto: Kjetil Kolsrud)

 

– Det er arbeidskrevende og intense forberedelser. Saker for Høyesterett er komplekse og upløyet mark, og innlegget skal presenteres innenfor en ganske begrenset tidsramme. Men siden forberedelsene er arbeidskrevende, er det desto mer givende å stå i skranken med saken, sier Skjeie.

Var du nervøs? 

– Man er jo nervøs, i den forstand at man gjør noe man ikke har gjort før, og det står mye på spill. For min del var det viktig å få diskutert saken grundig med kolleger i forkant, så man kan få innspill. Dessuten er det kanskje lurt å ha vært tilhører i en sak, så man har sett hvordan det foregår, sier Skjeie.

Holder kurs

Dommer i Høyesterett Arnfinn Bårdsen holder sammen med dommer Per Erik Bergsjø kurs for advokater som tenker prosedere for Høyesterett. Han fremhever som helt sentralt advokatens bidrag til å gi Høyesterett et solid avgjørelsesgrunnlag, både faktisk og rettslig.

– I så måte må advokaten forholde seg til at Høyesterett i første rekke er en prejudikatdomstol: Våre avgjørelser kan få betydelig rekkevidde utover den konkrete saken.

Når advokater stryker, er det på grunnlag av en helhetsvurdering. Men det er særlig tre tema som går igjen, sier Bårdsen:

– For det første kreves det naturligvis at advokaten behersker stoffet og presenterer sakens hovedspørsmål på en dekkende måte. Feil og mangler på sentrale punkter her setter advokaten i faresonen. Høyesterett er dessuten opptatt av at advokatens opplegg skal være fair, og at man skal spille med åpne kort, helst også på det som taler mot det resultatet man prosederer på, sier Bårdsen.

– Det er jo et samarbeid mellom dommerne og advokatene, et samarbeid som blir best hvis det bygger på gjensidig respekt og tillit.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

Her syndes det mest

Det andre hovedelementet er ifølge Bårdsen det aller viktigste:

– Nummer to gjelder svikt i den rettslige analysen og i den juridiske argumentasjonen. Dette gjelder dels analysen av hva som – når alt kommer til alt – er det springende rettslige punktet. Det gjelder videre analysen av de enkelte rettskildene og hvilke slutninger de gir grunnlag for. Og det gjelder sammenstillingen av argumentene med sikte på å formulere hva den regelen går ut på som man mener saken skal løses på grunnlag av.

Erfaringen viser, sier Bårdsen, at prøveadvokater som stryker ofte tar for lett på de sentrale rettskildene – hva man kan få ut av ordlyden, hvilke slutninger forarbeidene gir grunnlag for og hva er den aktuelle rettsavgjørelsen et prejudikat for. Formålsbetraktninger, system- og konsekvenshensyn må også analyseres og integreres i argumentasjonen.

Hva med de utspekulerte spørsmålene fra dommerne?

– Det er ikke slik at dommerne ønsker å stille prøveadvokatene spesielt vemmelige spørsmål. Det er en myte. Som regel dukker spørsmål opp nokså spontant rett og slett fordi dommeren lurer på noe. Det er ingen som stryker fordi de ikke kan svare på et vanskelig spørsmål på stående fot. Men mange dommere liker dialog mellom retten og advokaten, og er man er i stand til å bidra til dette, teller det absolutt positivt.

Strukturen

Den tredje kategorien gjelder prosedyrens form og struktur – rett og slett evnen til å fremstille saken på en pedagogisk god måte, forteller Bårdsen. Høyesterett liker ikke rotete prosedyrer, eller opplegg hvor det sentrale og perifere – det viktige og det mindre viktige – flyter sammen.

– Tiden i retten må brukes på de vanskelige delene, så konsentrasjon er viktig. Anførslene må være gjennomtenkte, klare og poengterte. Prosedyren i Høyesterett skal dessuten være muntlig. Det er uheldig om den i store deler består i at advokaten leser høyt fra sitt manus. Tempo, rytme og kontakt med dommerne er også stikkord her, sier Bårdsen.

Annonse

Vi søker erfaren advokat til vår avdeling for familie, arv og skifte

– Tar det tappert

Hvordan besluttes det om prøven er bestått?

– Det gjøres i forbindelse med domskonferansen, og foregår etter samme prosedyre som resten. Rettens formann legger frem sitt syn, og så får man ordet etter ansiennitet. Alle deltar i avgjørelsen, og det er ikke alltid alle er enige. Det forekommer dissenser også her, sier Bårdsen.

Alle som har strøket på prøven oppfordres til å kontakte førstvoterende for en etterfølgende samtale. Der får man utdypet årsaken til at prøven ble underkjent.

– Jeg må si at den samtalen er noe av det mindre morsomme vi gjør. Dette betyr mye for advokatene.

Hvordan reagerer de?

– De tar det stort sett tappert. Jeg har vel bare opplevd én gang at det ble protestert. Men det er ingen å anke denne avgjørelsen til.