Stalking er tillatt – så lenge man klarer å skjule den

Den i dag 40 år gamle mannen er tidligere dømt til forvaring for flere voldtekter. Etter at han i 2017 ble prøveløslatt, ble han en periode satt under spaning. Under spaningen oppdaget politiet at mannen gikk rundt og kikket inn i studenthyblene til unge kvinner.

Dermed ble mannen pågrepet på nytt. Frostating lagmannsrett dømte ham i høst til nok en runde forvaring, denne gangen tre år uten minstetid.

Nå har Høyesterett enstemmig opphevet forvaringsdommen. Retten slår fast at dagens straffelov kun forbyr stalking dersom det ligger innenfor gjerningsmannens forsett at fornærmede skal oppfatte hun blir overvåket, og at hun faktisk blir kjent med kikkingen.

Skjult overvåking faller dermed utenfor. Og siden kvinnene i saken ikke visste om kikkingen før politiet fortalte om den, var kikkingen lovlig da den skjedde.

Utvilsomt belastende

Førstvoterende Espen Bergh skriver:

«Det som rammes, er forfølgelse "som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse". Dersom fornærmede, i samsvar med det som er gjerningsmannens siktemål, ikke oppfatter at han eller hun blir utsatt for en krenkelse, er det etter mitt syn ikke naturlig å si at gjerningsmannens handlinger er egnet til å fremkalle frykt.»

Retten konstaterer at det ikke kan ha betydning at kvinnene senere, som følge av politiets etterforskning, er blitt klar over hva som er skjedd. Dette gjelder «selv om kunnskap om de faktiske forholdene utvilsomt har vært en belastning for dem».

Etterforskningen viste forøvrig mannen fra sin PC hadde søkt etter bilder av overgrep mot barn og voldtekt.

Anbefaler ny paragraf

Resultatet av dommen som ble kunngjort i går, er at det å snikfotografere unge kvinner gjennom glipper i gardiner og persiennner rett og slett ikke rammes av den flunkende nye stalking-paragrafen.

– Er det virkelig ingen andre bestemmelse som rammer dette?

– Nei. Det er ikke det. Jeg har forsøkt, sier statsadvokat Kaia Strandjord.

Stalking-paragrafen ble vedtatt så sent som i 2016 og var ment å skulle skjerpe beskyttelsen mot personforfølgelse.

– Hensikten var jo å beskytte kvinner og barn. Men her er unge jenter ubeskyttet, og det fra den mest alvorlige formen for stalking, også kalt rovstalking, fra en voldtektsdømt gjerningsmann med personlighetsforstyrrelser, sier Strandjord.

Telefonsjikane II

De aktuelle paragrafene, §§ 266 og 266a, er den nye straffelovens direkte arvtakere etter gamle straffeloven § 390a. Bestemmelsen ble vedtatt i 1955, som en direkte konsekvens av den berømte telefonsjikane-dommen, der Høyesterett kom til at forbudet mot å forstyrre offentlige ro og orden ikke rammet telefonsjikane.

Da, som nå, måtte tiltalte frifinnes – tross klanderverdig atferd. Og kanskje er det stalkingdommen jusstudentene vil lese om i fremtiden?

– Jeg kommer selv til å skrive et lovforslag og formidle dette til Riksadvokaten, sier statsadvokat Strandjord.

– Hva skal det stå der?

– Jeg vil anbefale et straffebud som rammer skjult overvåking. Når kvinnene i etterkant får kunnskap om hva som er skjedd, så blir de jo redde. De får psykiske problemer, forteller Strandjord.

For lite avkledd

Kun ett av de mange tilfellene 40-åringen var tiltalt for, blir godtatt av Høyesterett. Det var et tilfelle der den fotograferte kvinnen kun var iført truse. På grunn av den nakne overkroppen falt handlingen – etter Høyesteretts syn – inn under straffelovens § 298, om seksuelt krenkende atferd.

De andre tilfellene av kikking og snikfotografering rammes ikke av denne paragrafen, ettersom kvinnene ikke er tilstrekkelig avkledd. Dermed faller de utenfor både seksualpragrafen, fordi de ikke var nakne nok, og stalkingparagrafen, fordi kikkeren klarte å holde seg skjult.

Retten til eget bilde etter åndsverkloven kan heller ikke brukes. Denne rammer kun offentlig gjengivelse av bilder, ikke selve fotograferingen. Og slett ikke kikking uten fotografering.

Høyesterett påpeker at det foreslåtte forbudet mot bilder som er særlig egnet til å krenke privatlivets fred, vil kunne påvirke straffbarheten av handlinger som beskrevet i denne saken. Høringsnotatet til den foreslåtte bestemmelsen finner du her.

Bedre sammenheng

40-åringens forsvarer, Øystein Storrvik, mener Høyesteretts avgjørelse skaper bedre sammenheng i lovverket.

– Slik lagmannsretten tolket bestemmelsene, ble forsettskravet forskjellig i § 266 og § 266 a. Nå slår Høyesterett fast at begge bestemmelsene krever at den som blir krenket, har kunnskap om krenkelsen på gjerningstidspunktet, sier Storrvik.

Paragraf 266 forbyr hensynsløs atferd generelt, mens den nye § 266 a forbyr stalking spesielt. 40-åringen var tiltalt etter begge.

Krenkende adferd

Et annet spørsmål som drøftes i dommen, er forøvrig grensen for seksuelt krenkende adferd. Om en av kikker-episodene skriver Høyesterett:

«Jeg forstår dette slik at man fra en alminnelig gangsti hadde innsyn i Bs leilighet, og at den som passerte på gangstien og så mot Bs vindu, slik A og senere politiets spaner gjorde, kunne observere B inne i leiligheten, iført truse og t-skjorte. Det er ikke angitt i lagmannsrettens dom hvor lenge As kikking varte, men ut fra spaningsrapporten, som er fremlagt for Høyesterett, legger jeg til grunn at han ble stående stille på gangveien i ett til to minutter.

Etter mitt syn kan denne handlingen fra tiltalte ikke rammes av straffeloven § 298. Bs leilighet var åpen for innsyn fra et alminnelig beferdet område. At A i et begrenset tidsrom observerte henne fra dette området, kan – selv om hun ikke var fullt påkledd – ikke anses som seksuelt krenkende for henne.»

Høyesteretts dom finner du her (Lovdata) eller her i PDF