En av vårens virkelig store prestisjesaker starter i Høyesterett 23. mai, når ankebehandlingen av den såkalte Gassled-saken åpnes. Men allerede nå er dragkampen i gang, og sist uke måtte Høyesterett ta stilling til en habilitetsinnsigelse fra staten.
Rotasjonen mellom dommerne i avdeling har resultert i at Gassled-saken ligger an til å bli satt med dommerne Endresen, Bårdsen, Kallerud, Ringnes og Falch. Dommer Falch har bakgrunn som advokat i Schjødt, og var i den sammenheng involvert i diskusjoner med ExxonMobil rundt transaksjonen av eierandeler i Gassled.
Anser seg selv habil
Falch mener selv at han er habil, men assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell har på vegne av Olje- og energidepartementet reist innsigelse:
«Selv om dommer Falch i sin redegjørelse har fremholdt at han ikke husker hvilke temaer som ble diskutert, må det ut fra hans kompetanse legges til grunn at det dreide seg om regulatoriske spørsmål. De regulatoriske spørsmålene knyttet til avkastningsreguleringen og tariffene i Gassled står sentralt i VDD-rapporten, og utgjør et kjernespørsmål i ankesaken. Ut fra en objektiv målestokk er det rimelig og saklig grunn til å anta at dommer Falchs sannsynlige befatning med et sentralt spørsmål i en sak av stor økonomisk betydning, er egnet til å påvirke hans vurderinger.»
Verdens største
Gassled er verdens største offshore system for transport og prosessering av gass, og består av gassrørledninger på bunnen av Nordsjøen og Norskehavet, samt en rekke annlegg på land i Norge, Storbritannia, Nederland og Frankrike. Saken som nå skal opp i Høyesterett, har sitt utspring i at Statoil i perioden 2010-2012 solgte andeler i dette rørsystemet til utenlandske investorer, blant andre et fransk og et canadisk pensjonsfond.
Selskapene betalte tilsammen 32 milliarder kroner for andelene i rørsystemet. Gevinsten lå i avgiften, tariffen, som eieren av systemet kan kreve fra de som vil frakte gass gjennom rørene.
Kuttet 90 prosent
Sjokket for investorene var derfor stort da regjeringen Stoltenberg i 2013 besluttet å redusere tariffen med 90 prosent. Investorene har anslått tapet til omkring 15 milliarder kroner, og selskapene mener tariffendringen er ugyldig.
Subsidiært anførte de for Borgarting lagmannsrett at staten er erstatningsansvarlig på grunnlag av uaktsomhet, ettersom investorene burde fått veiledning i at tariffene kunne bli endret. Investorene og deres rådgivere la til grunn at tariffene skulle forbli uendret ut lisensperioden, det vil si til 2028.
– Perifer rolle
Dommerne Endresen, Tønder, Indreberg, Bårdsen og Kallerud kommer enstemmig til at dommer Falch ikke er inhabil i saken:
«Når Høyesterett er kommet til at dommer Falch ikke er inhabil, bygger dette i første rekke på de følgende momenter:
Advokatfirmaet Schjødts oppdrag knyttet seg ikke til den foreliggende tvisten, til partene i denne tvisten eller til det ansvarsspørsmålet som nå skal avgjøres i Høyesterett. Høyesterett legger til grunn at utfallet i saken her heller ikke på andre måter vil påvirke rettsposisjonen til ExxonMobil eller advokatfirmaet Schjødt. Dommer Falch hadde ikke noe formelt ansvar i forbindelse med tilretteleggelsen eller gjennomføringen av salget av ExxonMobils eierandeler i Gassled, heller ikke med hensyn til utarbeidelsen av VDD-rapporten. Hans konkrete rolle var perifer. Forholdet ligger mange år tilbake i tid. Dommer Falch har ikke utad – direkte eller indirekte, da eller senere – gitt uttrykk for noe syn på de omtvistede retts- og bevisspørsmålene som nå står til avgjørelse i saken for Høyesterett.»
Og med det skulle habilitetssaken være avgjort, da det er vanskelig for staten Norge å klage seg selv inn for menneskerettsdomstolen for brudd på retten til rettferdig rettergang.
2-0 til staten
Investorenes krav i hovedspørsmålet har tidligere ikke ført frem, hverken i tingretten eller i lagmannsretten.
Slik lagmannsretten vurderte saken, var de involverte selskapene ikke enige om at tariffene skulle bestå uendret ut lisensperioden, og departementet kunnne uansett ikke anses å ha gitt sin tilslutning til dette. Salget av Gassled «innebar derfor ingen skranker for departementets adgang til å endre tariffene», skrev Borgarting.
Lagmannnsrettsaken ble forøvrig administrert av lagdommer Kyrre Grimstad, som nå er konstituert som stortingsdirektør.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)