Varslingsutvalget leverte sin NOU torsdag, og foreslo en rekke tiltak for å gjøre det lettere å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Utvalget, som har vært ledet av kartverksdirektør Anne Cathrine Frøstrup, konkluderer med at varsling gir bedre arbeidsmiljø, en mer velfungerende økonomi og høyere skatteinntekter. I tillegg mener 49 prosent av varslerne at varslingen hjalp.

– Våre hovedfunn er at varsleren er en ressurs, at varslingen har verdi, og at varslerne må tas vare på, sier Frøstrup. 

Utvalget ønsker en egen lov som oppretter blant annet et varslingsombud, samtidig som de materielle varslerreglene skal bli værende i arbeidsmiljøloven.

Dissens

Et punkt som splittet utvalget i to, var spørsmålet om hvorvidt det skal opprettes en nemnd for håndtering av varsler, etter mønster fra Diskrimineringsnemnda. Den nye Diskriminerinngsnemnda, som har fått myndighet til å ilegge oppreisning og erstatning, ble opprettet fra nyttår.

Utvalgsleder Frøstrup, som tidligere var dommer, ønsket av rettsikkerhetshensyn at det fortsatt skal være opp til domstolene å vurdere disse spørsmålene. I dette fikk hun støtte fra KS' Bente Stenberg-Nilsen, NHOs Cathrine Opstad Sunde og Arntzen de Besche-partner Tron Dalheim.

Utvalgets flertall ønsker imidlertid å flytte disse tradisjonelle domstolsoppgavene ut i forvaltningen, i form av en nemnd. Flertallet besto av BI-professor Stig Berge Matthiesen, Unio-advokat Henrik Dahle, ph.d Birthe M. Eriksen ved Guide Advokat, redaktørforeningens Arne Jensen, LO-advokat Katrine Rygh Monsen og tidligere Unibuss-varsler Jan Erik Skog.

Enklere oppreisning

Flertallet skriver at det må være enklere å få en avklaring på om man som varsler har blitt utsatt for gjengjeldelse, eller om arbeidsgiver har brutt aktivitetsplikten. Det bør også være enklere å få oppreisning og erstatning enn det er i dag, slik at reglene blir effektivt sanksjonert.

Mindretallet legger vekt på at disse sakene kan reise vanskelige bevisproblemer, som domstolene gjennom umiddelbar bevisførsel er best egnet til å avgjøre.

Fram og tilbake

Også i diskusjonen om diskrimineringsnemnda sto arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden mot hverandre i dette spørsmålet.

Til kontrast har Særdomstolsutvalget foreslått det motsatte, at forvaltningsoppgavene knyttet til omsorgsovertakelser skal flyttes fra forvaltningen til domstolene. Dette begrunnet med at domstolene har så mye mer tillit enn forvaltningen.

Så om statsmaktenes grenser tilsløres, så opprettholdes i hvert fall kanskje en slags kosmisk balanse.

Regjeringen varslet i regjeringserklæringen i januar at særdomstolsutvalgets forslag skulle følges opp.