Norsk barnevern har vært gjenstand for en voldsom debatt rundt om i verden de senere år.

Det siste halvannet året har menneskerettsdomstolen besluttet å ta ikke mindre enn ni norske barnevernsaker til behandling.

Under lupen

"Det er (...) verd å merke seg at EMD nå har besluttet å sette det norske barnevernet under lupen – og det i et omfang og på en måte som bør påkalle oppmerksomhet", skrev Marius Emberland ved Regjeringsadvokaten i Lov og Rett i fjor.

Spørsmålet er om de ni barnevernvedtakene er gjort innenfor rammen av EMK art 8 om retten til familieliv. 

Frifunnet

Den første dommen falt i september. Staten Norge ble der frifunnet. Torsdag falt dommen i den andre saken, og også denne endte med seier til staten. 

EMDs flertall på fire skriver at norske domstoler hadde en vanskelig oppgave med å balansere interessene i denne saken, men at omstendighetene er så ekstraordinære at beslutningen om tvangsadopsjon var rettferdiggjort, og at dette var gjort av hensyn til barnets beste. 

Mindretallet på tre stemte for brudd på artikkel 8.

Fikk for lite mat

I saken som ble avgjort torsdag hadde den biologiske moren anført at tvangsadopsjon bare skal kunne gjøres i ekstraordinære tilfeller, og at det ikke er tilstrekkelig å dokumentere at barnet vil ha et mer fordelaktig oppvekstmiljø andre steder.

I dette tilfellet overtok fosterforeldre omsorgen for det da én måned gamle spebarnet etter at det oppsto tvil om hvorvidt barnet mottok nok mat til å kunne overleve.

"Utrøstelig"

Over de neste årene ble det konstatert at barnet hadde særskilte behov, og at moren hadde fundamentale mangler ved sin omsorgsevne. Når hun i kontrollerte rammer hadde fått ha samvær med barnet, hadde barnet i etterkant vært "utrøstelig".

I 2011, da barnet var blitt tre år gammelt, ble det besluttet at fosterforeldrene skulle adoptere barnet, og det er denne beslutningen EMD i dag har vurdert.

"Det er også verd å bemerke at de EMK-rettslige aspektene ikke har vært ansett som prinsipielle av de norske rettsinstansene som har vurdert sakene. Om det i ettertid viser seg å være en rettslig forsvarlig tilnærming, gjenstår selvsagt å se", skrev Emberland i Lov og rett-artikkelen i fjor.

Besteforeldrene ikke klagerett

Et spørsmål i dagens avgjørelse var også hvorvidt det bortadopterte barnets biologiske besteforeldre har klagerett, og om de kan få medhold i at også deres rett til familieliv med barnet er krenket. Besteforeldrene er fra før fosterforeldre for den biologiske morens førstefødte barn.

EMD kom enstemmig til at besteforeldrene i dette tilfellet ikke hadde klagerett. Årsaken er at de ikke hadde vært del i rettsprosessen i Norge.

Les hele avgjørelsen her