Som Rett24 skrev sist uke, har danske myndigheter siden i høst kjørt et aktivt løp for å bremse Menneskerettsdomstolens innflytelse, særlig innen asylretten. Et utkast til erklæring fra ministermøtet som begynner i København på torsdag, inneholdt en rekke formuleringer som klart begrenset EMDs rolle som overprøvingsmekanisme.

Før helgen ble det imidlertid lagt frem et helt nytt forslag til erklæring, der den kritiske tonen til overnasjonalitet virker forduftet. Det er ikke offentlig kjent hvem som er drivkreftene bak det det nye utkastet, og dokumentet er heller ikke offentliggjort.

Et eksemplar med tittelen «Final draft», som Rett24 har fått tilgang til, viser imidlertid at det i stedet er kommet inn setninger som blant annet understreker behovet for «adequate funding», samt en hyllest i aller først avsnitt om EMK som «a cornerstone of the system for protecting the rights and freedoms set forth in the Convention».

Asyl-forslaget slettet

Det opprinnelige forslaget inneholdt blant annet et avsnitt om at EMD bare ved «strong reasons» skulle overprøve nasjonale domstolers menneskerettslige avveinger. En annen setning slo fast at det er «widely accepted that the Court should not act as a court of fourth instance, nor as an immigration appeals tribunal».

I det nye utkastet er disse setningene borte, og i stedet er det blant annet kom inn et helt avsnitt med den utvetydige tittelen: «Execution of judgments – a key obligation».

I dette kapittelet sier erklæringen blant at medlemslandene lover å rette seg etter EMDs dommer, og at sterk politisk forpliktelse til å håndheve EMDs rettsavgjørelser er «av avgjørende viktighet».

Dansk agenda

Danskene overtok formannskapet i Europarådet i fjor høst, og satte umiddelbart angrepet på EMDs innflytelse på toppen av agendaen. Argumentet har vært at EMD, med sin helt uavhengige posisjon, lider av et demokratisk underskudd, ettersom medlemslandene ikke kan endre «loven» dersom det utvikler seg en praksis som medlemslandet er uenig.

Og den danske regjeringen har blant annet, i likhet med den britiske, vært uenig i dommer om blant annet utvisning av utenlandske statsborgere.

Utmelding av EMK?

Britene har tidligere luftet planer om melde seg ut av Menneskerettskonvensjonen, og erstatte den med sin egen. Spørsmålet nå blir om danskene kommer til å begynne å diskutere det samme. Den danske jusprofessoren Mads Bryde Andersen, som før påske forsvarte danskenes nå forkastede utkast i en kronikk i Aftenposten, skrev i hvert fall følgende i en kommentar i Berlingske i fjor:

«Det mest vidtgående skridt vil være at opsige medlemskabet af Menneskerettighedskonventionen. Skridtet vil være drastisk, fordi vi dermed vil signalere en afstand til den familie af europæiske stater, der støtter menneskerettighederne. Vi kan dog skærme os mod denne kritik ved samtidig at afgive en højtidelig erklæring til Europarådet om, at vi efter en udtræden fortsat vil overholde konventionen, men efter vore egne domstoles fortolkning.

Gør vi det, vil vi fortsat være forpligtet af EMRK, men ikke af Menneskerettighedsdomstolens dynamiske fortolkninger. I stedet vil fortolkningen af EMRK reelt ligge hos Højesteret.

Et sådan skridt vil ikke tvinge Danmark ud af Europarådet. Den Statut af 5. maj 1949, der gør os til en del af denne kreds, pålægger os kun at anerkende de fundamentale frihedsrettigheder mv.

Man kan altså godt være med i Europarådet uden også at være underlagt Menneskerettighedsdomstolens dynamiske fortolkninger af konventionen. Ingen ønsker jo at sætte de fundamentale frihedsrettigheder mv. til debat.

Skridtet burde heller ikke skabe problemer i relation til EU-traktaterne.»

Debatt i dag

I Stortinget skal det i dag debatteres et sterkt kritisk representantforslag fra opposisjonen om Københavnerklæringen. Dette forslaget ble imidlertid fremmet på bakgrunn av det opprinnelige utkastet.

Ministermøtet begynnner torsdag og avsluttes fredag.

Justisminister Tor Mikkel Wara kommenterte prosessen torsdag.