Protestene fra studentene har vært mange og høylytte, men til ingen nytte. Mandag var det møte i Programrådet for Master i Rettsvitenskap på juridisk fakultet i Oslo. Der ble det vedtatt å gjennomføre innskrenkninger fra høsten 2019. Konkret skal den såkalte «emnesperren» gjeninnføres.

Emnesperren innebærer at det ikke vil være mulig å ta opp fag dersom man allerede er gått to emner videre i studiet.

Annonse

Vil du jobbe som advokat i Sørlandets største advokatfirma?

Fjernet i 2011

Emnesperren ble fjernet i 2011, med det resultat at mange erfarne studenter tar opp fag fra første og andre år, i konkurranse med sine mer uerfarne medstudenter.

«Det legges vekt på i sensorveiledning og overfor sensorer at kandidatene på 1. og 2. studieår er helt ferske, og dette er noe det skal tas hensyn til ved karakterbedømmelsen. Dette gjør at kandidater som gjennomfører gjentak av 1. eller 2. studieårsemner mot slutten av sitt studium, trolig blir bedømt særlig positivt da de antas å være ferske studenter, og sammenlignes opp mot disse. Emnesperren vil sørge for at kandidatgruppen er mer heterogen, som igjen vil sørge for et riktigere nivå på sensuren», skriver fakultetet i begrunnelsen for vedtaket.

For å sikre en overgangsordning for studenter som har innrettet seg etter ordningen, vil begrensningen ikke innføres før høsten 2019. Det innebærer at man både i høst og neste vår vil kunne ta opp eldre emner. Men så er det slutt.

Statistikken viser at de som gjentar eksamen på første studieår, i snitt går opp fra en svak D til en svak B. Rundt 25 prosent av studentene bruker tre eller fire gjentak i løpet av studiet.

– Burde informert bedre

Dette er ikke nok, mener studentene, som er positive til emnesperre så lenge den kun blir gjort gjeldende for fremtidige studenter. Juristforbundet Students nestleder Sofie Foshaug mener fakultetet burde involvert studentene på et tidligere stadium, og informert bedre.

– For å sikre at studentene ikke blir stående i en liknende situasjon senere, vil vi foreslå at det etableres et system slik at tilsvarende beslutningsprosesser blir mer transparente. Det er tydelig at hovedvekten av studenter er enig i hensiktsmessigheten av en emnesperre, men at prosessen rundt dette vedtaket kunne vært gjort på en annen og mer studentvennlig måte.

Forshaug viser til at det i Tromsø er gitt signal om at endringer ikke vil få virkning for studenter som allerede har startet på sitt studieløp.

Annonse

Vi søker jurist med noko erfaring og interesse for finansmarknaden, IKT og betalingstjenester

– Ville vedvart lenge

Studiedekan Erling Hjelmeng mener det var viktig å få endringen på plass også for eksisterende studenter.

– Ved å innføre emnesperre for nye studenter, ville situasjonen med at ferske studenter konkurrerer direkte med viderekomne vedvart i mange år fremover. Samtidig ville det vært en forskjellsbehandling mellom studenter som startet før/etter vedtaket. Noen studenter tar igjen andre, og kullene blander seg litt, så det ville betydd at det var ulike rammevilkår for studenter som tar samme fag samme semester. Det tror jeg ikke ville vært bra for studentmiljøet.

I tillegg ville hver enkelt student måtte følges opp manuelt, siden Felles Studentsystem (FS) opererer på semesternivå, og ikke kullnivå, forteller Hjelmeng. 

– Ellers er det selvsagt forståelig at studentene som allerede er inne på studiet er mer kritiske til endringer som berører dem selv og ikke bare «nye» som ennå ikke har startet. Vi har fått akkurat de samme argumentene i saken om innfasing av digitale hjelpemidler og utfasing av papirbaserte.