«Den høye tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 viste at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt, og hvor dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet,» skriver justisdepartementet i forbindelse med vedtaket som ble gjort i statsråd fredag.
I statsrådet ble det nedsatt et utvalg som skal utrede «hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen».
Beredskapsloven åpner i dag for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter uten å gå via Stortinget.
– Det er behov for å vurdere nærmere om vi har de virkemidlene vi trenger for å håndtere slike situasjoner raskt nok og på en god måte, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i en pressemelding.
Utvalget skal blant annet vurdere en hjemmel for midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltpersoners rettigheter, i situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle rettighetene, eller hvor det er behov for å kunne omprioritere ressurser spesielt raskt.
Som leder for utvalget er oppnevnt professor Kjetil Mujezinović Larsen ved Institutt for offentlig rett i Oslo.
– Nå skal vi først studere mandatet grundig, så vi får klarhet i hva regjeringen ønsker at vi skal gjøre. Det er et nokså bredt mandat, sier Larsen til Rett24.
Styreleder i ICJ-Norge, advokat Jon Wessel-Aas, er positiv til at utvalget kun har fått mandat til å utrede en suspensjon innenfor Grunnlovens rammer.
– Jeg ser av mandatet at man i alle fall forutsetter at en slik hjemmel må holde seg innenfor rammene av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, samt innenfor Norges konvensjonsforpliktelser om det samme - det er jo bra, og noe annet hadde vært uholdbart. Spørsmålet er imidlertid hvor mye rom som da egentlig er igjen, for så vidt angår særlig den delen av mandatet som går ut på å utforme en «hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles».
Wessel-Aas peker på at særlig prosessuelle rettigheter ofte vil ha en menneskerettslig side.
– Man kan derfor si at dette utvalget har fått et mandat som i alle fall på noen grunnleggende punkter, stiller det overfor utfordringer som kan være vanskelige å møte innenfor de forutsatte rammene av Grunnloven og relevante konvensjoner, sier Wessel-Aas.
I tillegg til Mujezinović Larsen, består utvalget av tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, seniorrådgiver Gunnbjørg Kindem i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, plandirektør Per Elvestad hos Fylkesmannen i Troms og rådmann i Sør-Varanger kommune Nina Bordi Øvergaard.
Utvalgets skal levere innen 15. mars 2019.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)