I vinter la regjeringen frem et lovforslag om å avkriminalisere besittelse og bruk av narkotika.

Les: Vil avkriminalisere besittelse av mindre mengder narkotika

Dette forslaget støttes ikke av politiet, som blant annet argumenterer med at det da vil miste muligheten til å ransake telefoner, personer og kanskje til og med bolig, på jakt etter beviser på hvem som solgte stoffet.

Men har de egentlig noen gang hatt lov til det?

Det mener i hvert fall ikke departementet. I proposisjonen om rusreformen skriver departementet: «Det kan ikke foretas ransaking for å undersøke om man kan finne bevis for at noen kan ha begått andre, og for politiet ukjente, straffbare handlinger enn forholdet som ligger til grunn for ransakingen».  Men høringsrunden har avdekket at politiet helt rutinemessig gjennomfører ransaking av brukere for å jakte på selgere.

Ett eksempel fremkommer i høringsuttalelsen fra Norges Narkotikapolitiforening (NNPF). Dette er en privat interesseorganisasjon, med mange medlemmer i politiet, som har engasjert seg sterkt mot reformen. I sin høringsuttalelse til forslaget skrev foreningen at man for å finne ut «om man står ovenfor en selger eller rusavhengig» må lete «på siktedes person, i elektroniske spor på for eksempel telefon, på hans/hennes bopel eller andre steder han/hun disponerer».

Misforståelse?

Da Stortinget før påske holdt høring om rusreformen, ble samme syn fremmet av statsadvokat Geir Evanger fra Det nasjonale statsadvokatembetet. Evanger er forøvrig også nestleder i NNPF.

– Jeg ser at regjeringen egentlig legger dette argumentet ganske dødt, ved å si at man ikke mister noen særlige virkemidler. Sånn som jeg oppfatter det, så baserer det seg mye på at man ikke kan ransake med det formål å finne bevis mot tredjemann, men det mener jeg må bero på en stor misforståelse. Sånn som vi ser det, skal det godt gjøres at det vil være uforholdsmessig at politiet ransaker en bruker på stedet, og da er det snakk om å ransake person, lommer og ikke minst telefon.

Evanger avviste at den ordinære hjemmelen for tredjemannsaking er et reelt alternativ.

– Jeg tror nok det har vært ransaket på denne måten i alle år, og jeg har ikke vært borti noen gang at det ikke skulle være lov. Og så vil jeg bare hive inn at tredjemannsransaking, det er nevnt av regjeringen, det kan man egentlig bare sette en strek over. Det er å ransake mennesker som ikke mistenkt for noe straffbart, og der ligger terskelen skyhøyt.

Riksadvokaten helt uenig

Da riksadvokat Jørn Sigurd Maurud selv fikk ordet, viste det seg at han slett ikke delte dette synet. Han understreket at tvangsbruk forutsetter at man forfølger ett etterforskningsmål som er relevant ut fra mistanken i saken.

– Så dersom en person bare er mistenkt for bruk av narkotika, så vil det også i dag være ulovlig å gjennomgå mobiltelefonen hans for kanskje å finne bevis for narkotikasalg eller andre tilfeldige mulige lovbrudd. En slik gjennomgang vil eventuelt måtte skje som tredjemannsransaking, dersom det ellers er tilstrekkelig holdepunkter for at man kan finne bevis for andres straffbare forhold på mobiltelefonen, sa Maurud.

I kjølvannet av denne noe uvanlige seansen, har Dagbladet spurt Riksadvokaten om dagens praksis er lovlig. Til avisen svarte Riksadvokatembetet før påske at «Riksadvokaten har, i kjølvannet av høringen om rusreformen, registrert et behov for klargjøring av gjeldende rett når det gjelder tvangsmiddelbruk i enkelte narkotikasaker. En slik klargjøring vil bli utarbeidet skriftlig og utsendt rett over påske».

Les i Dagbladet: Politiet kan ha ransaket personer ulovlig i «alle år»

En som ikke er det minste i tvil om at politiets praksis har vært ulovlig, er jusprofessor Hans Fredrik Marthinusen ved UiB. Han har over lang tid engasjert seg personlig til støtte for rusreformen, og sier til Dagbladet at dagens praksis utvilsomt går langt utover straffeprosesslovens rammer.

Les: Statsadvokat mener jusprofessor lagde «bedragersk» høringsuttalelse

Elden enig med Maurud

Fast forsvarer i Høyesterett, John Christian Elden, sier til Rett24 at han er enig med Riksadvokaten.

– Det er klart at overtredelse av legemiddelloven i seg selv ikke vil gi hjemmel til ransaking av telefon eller bolig. I den utstrekning det dreier seg om en mulig sak mot selger, og ikke brukeren, er det reglene om tredjemannsransaking som gjelder. Der blir det ingen endring med rusreformen eller avkriminalisering av bruk.

Elden mener reglene også i dag sier at ransaking og pågripelse, som følge av bruk, er et uforholdsmessig og unødvendig tiltak, og dermed både i strid med straffeprosessloven og menneskerettighetenes integritetsvern i EMK artikkel 8.

– Ut fra tilbakemelding fra mange i rusmiljøene, kan statsadvokat Evanger ha rett i sin forklaring til Stortinget om at reglene her ofte brytes fra politiets side uten at noen har tatt tak i det, og uten at det har vært noen instruksjon for politiet om Riksadvokatens instrukser på området, sier Elden.

Justisministeren må svare

Etter at uenigheten kom for en dag under høringen i Stortinget, har SVs stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson rettet en såkalt interpellasjon til justisminister Monica Mæland (H) om saken. Her ber han statsråden bekrefte at det i dag er ulovlig med ransaking av mobiltelefon og hjem i mindre alvorlige saker.

Det er ennå ikke klart når Mæland møter i Stortinget for å besvare spørsmålet.

Opptak fra høringen i Stortinget finner du her. Riksadvokaten uttaler seg ca 57 minutter inn i opptaket.

Statsadvokat Geir Evanger sier til Rett24 at han mener dette er et viktig tema, men at han ikke ønsker å kommentere spørsmålene ytterligere, all den tid statsråden skal til Stortinget for å redegjøre om saken.