• (Foto: Google)

    Høyesterett sa nei til å behandle plunder og heft-saken en gang til

    Byggherrene kan feire etter at Høyesteretts ankeutvalg sist uke kom til at Eidsivatings avgjørelse i HAB-dommen skal bli stående.

    Det var andre gang Eidsivating lagmannsrett behandlet den omstridte saken, som har fått stor oppmerksomhet i bygg- og annleggsbransjen.

    Bakgrunnen er at entreprenøren HAB Construction AS rettet et krav på nesten 30 millioner mot byggherren, etter at utbyggingen av Fylkesvei 34 i Oppland ble dyrere enn forventet. Lagmannsretten tilkjente i 2017 HAB 5 millioner. Denne dommen ble imidlertid opphevet med den såkalte plunder- og heft-dommen fra Høyesterett i HR-2019-1225-A.

    Les: Høyesterett avklarer byggherrens ansvar for plunder og heft

    Da Eidsivating avsa dom på nytt før jul, basert på de nye retningslinjene fra Høyesterett, ble HAB ikke tilkjent noe som helst. Nå har ankeutvalget bestemt at dommen blir stående. Anleggsbransjen har anført at de nye beviskravene domstolene legger opp til, særlig hva gjelder kravet til årsakssammenheng, vil gjøre det vanskelig for entreprenører å vinne frem med krav om tilleggsvederlag for plunder og heft.

    – Vi tror på ingen måte at HAB II-dommen vil medføre så dramatiske konsekvenser som enkelte i entreprenørmiljøet har hevdet. Tvert imot har vi tro på at norske entreprenører vil klare å innrette seg etter de beviskravene som oppstilles i dommen, sier advokat Johnny Johansen fra Haavind, som sammen med Arve Martin Bjørnvik representerte byggherren i saken.

    HAB Construction har vært representert av Nils-Henrik Petterson fra Glittertind.

    – HAB er selvsagt skuffet over dommen og synes det er rart at man tilsynelatende kan skjerpe lovgivningen med tilbakevirkende kraft, uttalte Pettersson til bygg.no da dommen falt i Eidsivating før jul.

  • Andre notiser

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    Høyesterett opphever ankenektelse fra Borgarting

    Høyesteretts ankeutvalg mener lagmannsretten brukte standardpregede formuleringer da den nektet anke av en dom for sovevoldtekt.

    Tiltalte ble i Oslo tingrett dømt til to år og ni måneders fengsel for voldtekt av en kvinne som var bevisstløs eller på annen måte ute av stand til å motsette seg handlingen.

    Borgarting lagmannsrett nektet anken fremmet, men må nå vurdere spørsmålet på nytt. Høyesteretts ankeutvalg mener beslutningen om å nekte anke inneholder generelle og standardpregede utsagn, og fremhever at nøyaktig samme formulering er brukt i begrunnelsen for å nekte anken fra den medtiltalte i saken.

    Høyesterett mener dette etterlater tvil om hvorvidt lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom. Ankeutvalget skriver:

    «Dette er en alvorlig straffesak hvor det kan være grunn til å stille særlig strenge krav til begrunnelsen for ankenektelsen, se HR-2021-750-U avsnitt 10 med videre henvisninger. Etter ankeutvalgets syn tilfredsstiller ikke lagmannsrettens begrunnelse de krav som må stilles. Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves.»

    Ankeutvalget skriver at terskelen for ankenektelse ikke er høyere jo mer alvorlig saken er, men at kravene til begrunnelse skjerpes.

    Se avgjørelsen her

  • Konkurransetilsynet avslutter saken mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen

    Selskapene Orkla, Mondelez og Norgesgruppen var mistenkt for brudd på konkurranseloven, men Konkurransetilsynet har nå lagt bort saken.

    Tilsynet har etterforsket om ulikheter i innkjøpspriser har vært et brudd på konkurranseloven, men har nå kommet til at det ikke er grunnlag for å gå videre med saken. Det opplyser Konkurransetilsynet i en pressemelding.

    Bakgrunnen for bevissikringen var blant annet funn Konkurransetilsynet gjorde i forbindelse med kartlegging av innkjøpsbetingelser i dagligvaremarkedet.

    (©NTB)

  • (Foto: Ned Alley/NTB)

    Fikk 60 dagers fengsel for brudd på allmenngjøringsloven

    Hordaland tingrett mener eieren av et fiskevær i Øygarden betalte langt mindre enn allmenngjort tarifflønn.

    Tingretten legger i dommen til grunn at den estiske kvinnen fikk utbetalt 2500 kroner for å arbeide 10-timersdager i nesten et halvt år. Den tiltalte arbeidsgiveren avviser at kvinnen jobbet for ham, og nekter straffskyld.

    Etter en konkret vurdering, der meldinger sendt mellom de to står sentralt, finner rettens flertall det bevist at kvinnen arbeidet med renhold på utleieleilighetene i tiltaltes fiskevær.

    Aktor la ned påstand om 90 dager fengsel. Tingretten mener dette er for høyt, og setter straffen til 60 dager ubetinget fengsel. I tillegg må arbeidsgiveren betale kvinnen 300.000 kroner til erstatning for tapt inntekt og feriepenger.

    Mannens forsvarer, Einar Drægebø, sier til Bergens Tidende at dommen vil bli anket.

  • (Foto: Scanpix)

    Norsk oljeboring klages inn til menneskerettighetsdomstolen

    Natur og ungdom, Greenpeace og seks unge klimaaktivister klager norsk oljeboring i Barentshavet inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

    Miljøvernerne mener at det strider med grunnleggende menneskerettigheter å åpne for norsk oljeboring i Barentshavet under en klimakrise, forteller de i en pressemelding.

    Organisasjonene tok det samme spørsmålet til retten i Norge, og Høyesterett landet i 2020 på at det ikke brøt med Grunnloven å åpne for oljeboring i Barentshavet. Miljøaktivistene håper nå at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil konkludere med at oljeboring så langt nord bryter med menneskerettighetene.

    (©NTB)

  • Eiendomsinvestor tapte erstatningssak etter korrupsjonsfrikjennelse

    I 2014 ble han frikjent for korrupsjon. Nå har han uten hell krevd flere titalls millioner i erstatning fra DNB.

    Årsaken til at DNB er saksøkt, var at det var en, siden domfelt, ansatt i DNB som begikk korrupsjonen han selv var medtiltalt for.

    Mannen ble dømt i Follo tingrett, men siden frikjent i Borgarting lagmannsrett.

    Nå avviser lagmannsretten fullstendig kravet om at banken skal holdes ansvarlig for at eiendomsinvestoren ble anmeldt for korrupsjon. Det opprinnelige kravet mot DNB lød på over 30 millioner kroner. I stedet ender han med fulle sakskostnader for to instanser:

    «Lagmannsretten vil (...) fremheve at det var DNBs egne undersøkelser og senere anmeldelse til politiet av (en DNB-ansatt) som førte til at korrupsjonen ble avdekket og førte til straffedom. (...) Det ville virke urimelig – og dessuten kunne svekke formålet som lå bak vedtakelsen av skadeserstatningsloven § 1-6 – om en slik opptreden skulle lede til erstatningsansvar.

    Lagmannsretten mener etter en helhetsvurdering at A som skadelidt er nærmere enn DNB til å bære risikoen for den skaden han mener har oppstått som følge av korrupsjonen i saken her. Ansvar for DNB vil ikke være rimelig etter en samlet vurdering av omstendighetene i saken.»

    I stedet dømmes den korrupsjonsfrikjente investoren til å betale snaut to millioner i sakskostnader, for tingretten og lagmannsretten til sammen.

  • Nav beklager etter å ha bedt sosialhjelpssøker om å låne grill

    Sosialhjelpssøkeren hadde ikke råd til å betale strømregningen og ba om hjelp fra Nav, som rådet ham til å låne en grill og drikke vann fra springen.

    Vedtaksbrevet fra Nav har sirkulert i sosiale medier i helgen, mye på grunn av begrunnelsen Nav Indre Østfold oppgir for å avslå støtte til strøm i en søknad om økonomisk sosialhjelp:

    «Det er nå sommer, og det er meldt varmt og fint vær over en lang periode. Du er dermed ikke avhengig av varme i din bolig for å overleve», skriver Nav i vedtaket.

    «Kanskje kan du låne deg en grill om du ikke har en selv, slik at du kan lage deg middager uten å være avhengig av elektrisitet i hjemmet. Det ligger per 09.06.21 også flere griller på finn.no som gis bort i nærområdet. Videre kan du drikke saft/vann fra springen hjemme, slik at du ikke er i behov for kjøleskap for å få i deg drikke i disse sommermånedene», står det i brevet fra Nav Indre Østfold.

    Nav beklager

    Leder ved Nav Indre Østfold, Rikke Haagensen, beklager vedtaket overfor VG. Hun bekrefter samtidig at det er ekte.

    – Vi vil nå foreta en gjennomgang av våre rutiner for utsendelse av vedtak og foreta en internkontroll for å sikre at det er god ivaretakelse av våre innbyggere i det som kommuniseres ut, skriver hun i en epost.

    VG har snakket med personen som mottok vedtaksbrevet fra Nav.

    – Jeg holdt på å dette av stolen da jeg så begrunnelsen, sier mannen, som er uføretrygdet, til VG.

    Jussprofessor: – Ulovlig

    Strømmen hans ble stengt tirsdag, og dagen etter kom avslaget fra Nav, skriver VG. I vedtaket innvilger Nav nødhjelp på 600 kroner, men gir altså ingen støtte til strøm. For å få strømmen tilbake, må mannen betale litt over 9.000 kroner, står det i vedtaksbrevet.

    Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener avslaget er ulovlig og etisk uforsvarlig.

    – Slik skal ikke noe menneske som har med offentlige myndigheter å gjøre, finne seg i å bli behandlet og tiltalt, sier Bernt til VG.

    (©NTB)

     

  • Mann dømt for koronasvindel

    En 37 år gammel mann er dømt til fengsel for å ha hvitvasket nærmere 3 millioner kroner. Deler av utbyttet kommer fra bedragerier mot koronastøtteordning.

    Vestfold tingrett har dømt mannen til fengsel i ett år og seks måneder for grov hvitvasking.

    I perioden mars til juni 2020 skal mannen ha hvitvasket til sammen 2.985.000 kroner. Deler av utbyttet stammer fra bedragerier mot den midlertidige lønnskompensasjonsordningen, skriver Økokrim i en pressemelding.

    Både Nav og Økokrim selv anmeldte forholdet.

    – Saken bekrefter en hypotese som Økokrim har hatt, nemlig at utbytte fra enkelte covid-19-bedragerier hvitvaskes i etablerte og organiserte hvitvaskingsmiljøer, sier politiadvokat Anders Orerød.

    Dommen, som ikke er rettskraftig, legger til grunn at allmennpreventive hensyn har stor betydning i denne typen saker.

    (©NTB)

  • (Foto: Halvard Alvik/NTB)

    Fergekapteiner kan ikke nekte å drive kiosk på båten

    Gulating lagmannsrett mener det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge kaptein og styrmann ansvar for kiosken ombord på fergene.

    I forbindelse med at det ble innført selvbetjente kiosker på flere ferger på Vestlandet, oppstod det uenighet om hvem som skulle ha ansvaret for driften av kioskene om bord. Fergeselskapet Fjord1 mente ansvaret skulle pålegges kaptein og overstyrmann, som igjen kunne delegere oppgavene til andre mannskap.

    Dette fant ikke offiserene seg i, en strid de i fjor sommer tapte i Sogn og Fjordane tingrett. Nå er lagmannsretten kommet til samme resultat. Lagmannsretten skriver:

    «Selv om arbeid relatert til bestilling av mat og kioskvarer tradisjonelt har blitt utført av cateringansatte, er dette oppgaver som i seg selv ikke er typiske cateringoppgaver. Det er for eksempel ikke tale om å tilberede eller servere mat. Oppgavene skiller seg således ikke vesentlig fra andre administrative oppgavene som er tillagt styrmennene – for eksempel å sørge at det på fartøyene er tilstrekkelig med maling, rengjøringsmiddel og annen rekvisita.»

    Et mindretall på én dommer, en partsoppnevnt meddommer som er tillitsvalgt i Fagforbundet, tok dissens.

    Flertallet skriver at automatisering og digitalisering er «i tiden», og påvirker arbeidsoppgaver og arbeidsformer i hele samfunnet – ikke bare i skipsfarten. «Denne utviklingen i samfunnet medfører at de fleste før eller senere vil merke endringer i arbeidshverdagen», heter det i avgjørelsen.

    Arbeidstakerne var representert av LO ved Imran Haider, mens Fjord1 var representert av NHO ved Kurt Weltzien.

  • Mann tiltalt for å ha lurt til seg nesten 800.000 kroner i koronakompensasjon

    En mann i 30-årene fra Romerike er tiltalt for grovt bedrageri etter at han fikk utbetalt nærmere 800.000 kroner i koronakompensasjon.

    Ifølge Romerikes Blad skal mannen ha brukt identiteten til 17 andre personer da han fikk utbetalt pengene. Flere av disse ikke ante at de ble utnyttet.

    – Han har fått utbetalt lønnskompensasjon for permitterte, refusjon av sykepenger og kompensasjon for bortfall av inntekt som selvstendig næringsdrivende. Det som er spesielt med denne saken er at det aldri har vært drift i noen av de to selskapene han har fått kompensasjon for, opplyser politiadvokat i Økokrim, Johan Strand Moldestad.

    Nav utbetalte i alt 785.744 kroner til mannen og flere av personene som ble oppgitt som ansatt i enkeltpersonforetak han hadde opprettet. Økokrim opplyser at de har tatt beslag i et mindre pengebeløp, men tror at mesteparten av pengene er brukt opp.

    Mannens forvarer, Thomas Klevenberg sier hans klient erkjenner delvis straffskyld etter tiltalen.

    I september må mannen møte i Romerike og Glåmdal tingrett, tiltalt for grovt bedrageri.

    (©NTB)

  • Frikjent på grunn av søvn

    Lagmannsretten opphever tingrettens domfellelse fordi tiltalte sov da hun lånte bort bilen sin.

    Veitrafikkloven § 17 pålegger bilens eier å forvisse seg om at den som han eller hun lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den. Moss tingrett dømte i november en kvinne for å ha latt en bekjent kjøre bilen hennes, til tross for at vedkommende var beruset. Nå har Borgarting lagmannsrett opphevet dommen.

    Lagmannsretten mener formuleringen «lar bruke» i vegtrafikkloven § 17 innebærer at siktede må ha gitt tillatelse eller samtykke til at vedkommende brukte bilen hennes. Tingretten la til grunn at siktede sov da den bekjente tok bilen den aktuelle kvelden, og mente at det var tilstrekkelig med uaktsomhet, slik som ellers i vegtrafikkloven.

    Med hensyn til vilkåret «lar bruke» kreves det imidlertid forsett, sier lagmannsretten, som derfor mener opphever dommen på grunnlag av feil lovanvendelse.

    Se avgjørelsen her

  • Nei til fengsling av «Trojan Shield»-siktede

    Vestfold tingrett ga ikke påtalemyndigheten medhold i å fengsle to av de siktede i «Trojan Shield»-operasjonen i Norge.

    Tingretten viser til politiets metodebruk, sier den ene siktedes forsvarer, advokat Knut-Erik Storlykken Søvik, til VG.

    Påtalemyndigheten ba om to ukers varetektsfengsling av den siktede.

    – Påtalemyndigheten har anket beslutningen, sier Søvik til avisen, og legger til at han ikke har noen ytterligere kommentarer per nå.

    Forsvareren til den andre av de siktede, advokat Tollef Skobba, skryter av rettssystemet etter avgjørelsen.

    Også her har påtalemyndigheten anket avgjørelsen. De siktede blir ikke løslatt med en gang, men blir sittende fengslet til ankesakene er ferdigbehandlet.

    Totalt ni personer er pågrepet i Norge som følge av den internasjonale politioperasjonen «Trojan Shield». Tre er pågrepet i Innlandet og én i Sørvest politidistrikt. Alle disse fire er siktet for narkotikakriminalitet.

    (©NTB)

  • (Foto: Carina Johansen/NTB)

    Staten med delvis tap i prinsippsak om sokkelskatt

    Høyesterett tilkjenner tre av de seks saksøkerne fulle sakskostnader, i forbindelse med en sak som gjelder beskatning av utenlandsk personell på norsk sokkel.

    Den såkalte sokkelbestemmelsen, som inngår i skattetraktater Norge har inngått med andre land, innebærer at man blir skattepliktig til Norge ved arbeid offshore på norsk sokkel. Forutsetningen er at man i skatteperioden har arbeidet offshore i minst 30 dager- Saken Høyesterett nå har behandlet, gjelder blant annet om avspaseringsdager skal regnes med i denne 30-dagersregelen.

    190 skatteytere har stilt sine klager på Skattetatens tolkning i bero i påvente av rettskraftig avgjørelse av saken som Høyesterett nå har behandlet.

    Høyesterett kom enstemmig til at det var feil av skattemyndighetene å regne med avspaseringsdager som sjøfolkenes turnusordning ga rett til som følge av de aktive arbeidsdagene offshore, ved anvendelsen av 30-dagersregelen. Dermed blir Skatteklagenemndas vedtak opphevet for tre av de seks saksøkerne.

    De tre siste saksøkerne anførte at begrepet «offshore» også måtte omfatte arbeid som i perioder flyttet seg innenfor norsk grunnlinje, men fikk ikke medhold i dette.

    De tre som vant frem tilkjennes tilsammen 872.168 kroner i sakskostnader. Sjøfolkene var representert av Anette Fjeld fra Deloitte, mens staten ble representert av Andreas Hjetland fra Regjeringsadvokaten.

    Les avgjørelsen her.

  • Mener karantenekrav for vaksinerte er ulovlig

    Førsteamanuensis Anne Kjersti Befring ved UiO sier til NTB at hun forventer at karantenekravet forsvinner for dem med grønt vaksinepass.

    Tirsdag ble koronasertifikatene rullet ut, slik at hundretusener kunne logge inn og se det grønne beviset på at man ikke representerer noen vesentlig smittefare. Likevel må man i karantene når man kommer fra utlandet. Det er det ikke hjemmel for, sier Befring.

    – Nødvendighetsvilkåret i smittevernloven betyr at man ikke kan ha smittevernreguleringer som er unødvendige og ikke kan begrunnes, sier hun, og viser til at det nå er godt dokumentert at koronavaksinen beskytter mot smittespredning, sier hun til NTB.

    Regjeringen mener imidlertid noe annet. Statssekretær Erlend Svardal Bøe (H) påpeker til NTB at vaksinerte kan teste seg ut av innreisekarantene ved negativ PCR-test tidligst etter tre døgn. Samtidig jobbes det med nye vurderinger.

    – Regjeringen har bedt Helsedirektoratet og FHI gjøre en ny vurdering av når fullvaksinerte kan få unntak fra innreisekarantene fullt ut, sier Bøe.

  • (Foto: Vidar Ruud/NTB)

    Hotellansatte tapte tips-rettssak

    Ansatte ved Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel tapte en rettssak om trekk av arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader fra tipsen.

    I alt ni Fellesforbundet-medlemmer ved Hotel Bristol i Oslo og 14 Parat-medlemmer fra Oslo Plaza Hotel gikk sammen med fagforbundene sine til sak med krav om at hotellene slutter å trekke arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader fra tipsen, skriver FriFagbevegelse.

    Arbeidsgiverne fikk i 2019 ansvar for å rapportere inn og trekke forskuddsskatt av pengene. Olav Thon Gruppen, som Hotel Bristol er en del av, trekker omtrent 10,5 prosent av tipsen til arbeidsgiveravgift og 5 prosent til administrasjon.

    I tillegg trekker hotellene fra skatt, pensjon og feriepenger.

    Oslo tingrett kom fram til at tipstrekkene er innenfor styringsretten til arbeidsgiver. Fordi de mener at det er en prinsipielt viktig sak, slapp likevel saksøkerne å dekke sakskostnadene til motparten.

    (©NTB)

  • Fredrik Virtanen må betale 580.000 kroner i erstatning for sakskostnader

    Fredrik Virtanen må betale 580.000 kroner i erstatning for sakskostnader etter at han trakk søksmålet mot Cissi Wallin og hennes norske forlag.

    Det kommer fram i en kjennelse fra Ringerike, Asker og Bærum tingrett, skriver VG.

    Wallin er i det svenske rettsvesenet dømt for ærekrenkelser etter metoo-anklager mot den svenske journalisten Fredrik Virtanen. I selvbiografien forteller hun om en påstått voldtekt i 2006.

    Boka er gitt ut av det norske forlaget Memo. Sammen med Wallin var de saksøkt i en sak som skulle opp i tingretten 31. mai, men Virtanen trakk søksmålet bare en uke før.

    (©NTB)