• (Foto: Annika Byrde/NTB)

    Lagmannretten nektet hemmelig video av samtale mellom far og datter ført som bevis

    Barnets mor tilrettela for at datteren på 19 måneder kunne kommunisere med sin far over videochat, og tok i hemmelighet opp samtalen.

    (RETT24): Nå er spørsmålet om opptaket skal tillates ført som bevis i omsorgstvisten. Romerike og Glåmdal tingrett sa ja, men Eidsivating lagmannsrett er kommet til at beviset er innhentet på utilbørlig vis. Lagmannsretten skriver:

    «Det er tale om et opptak med lyd og bilde av en videosamtale mellom far og datteren, som da var 19 måneder gammel. De har hatt flere videosamtaler siden barnet ble født, og de foregår ved at datteren har benyttet mors mobiltelefon. Mor har tilrettelagt for og vært til stede under samtalene, og samtalene har foregått ved bruk av høyttalerfunksjonen på telefonen. Lagmannsretten legger til grunn at far har vært klar over dette. (...)

    Det er lagmannsrettens syn at far, som var uvitende om opptakene, var i en sårbar situasjon da opptakene ble gjort. Opptaket er gjort på et tidspunkt da det er høyt konfliktnivå mellom partene vedrørende spørsmål om samvær for fellesbarnet, og hvor mor sitter med makten om hvor mye far skal få se datteren. Lagmannsretten legger ut fra beskrivelsene av innholdet i opptakene og bakgrunnen for at opptakene ble tatt, at de skulle benyttes som bevis i foreldretvisten, med det formål å bevise negative trekk ved fars omsorgs- eller samværskompetanse.

    Lagmannsretten finner etter dette at videoopptaket er fremskaffet på utilbørlig måte. Dersom opptaket tillates ført, vil dette kunne virke støtende på og representere en fortsatt krenkelse av motparten.»

    Lagmannsretten legger vekt på at opptaket ikke dokumenterer noen krenkelse av barnet, og «den preventive virkningen en bevisavskjæring vil ha».

    Kjennelsen finner du her.

  • Andre notiser

  • (Foto: Terje Pedersen/NTB)

    Påtalemyndigheten anker frifinnelsen av sorenskriveren på Nordmøre

    Den tidligere domstollederen ble frifunnet for tiltalen om å ha forklart seg uriktig i forbindelse med en habilitetsvurdering.

    (RETT24): Nå sier statsadvokat Benedikte Høgseth til NRK at påtalemyndigheten anker saksbehandling og lovanvendelse. Sorenskriveren ble i tingretten dømt til 30 dagers fengsel, men lagmannsretten mente det verken forelå lovbrudd eller forsett.

    Les: Tidligere sorenskriver fullstendig frifunnet for anklagen om å lyve til lagmannsretten

    Bakgrunnen for saken var at sorenskriveren hadde vært dommer i en barnefordelingssak, hvoretter den tapende part senere oppdaget at dommeren hadde hatt et forhold til en ansatt i barnevernet.

    Den barnevernsansatte hadde en så perifer tilknytning til saken at Frostating lagmannsrett mente Ødegård uansett ikke var inhabil. Spørsmålet har likevel vært om hans redegjørelse for forholdet var dekkende. Det mente altså Gulating lagmannsretten at den var.

  • (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

    Restaurant fikk midlertidig forføyning om å beholde superlav fastpris på strøm

    Tinde Energi har inngått en lang og svært underpriset fastprisavtale med en restaurant i Sandefjord, og håpet å komme ut av avtalen da restauranten byttet strømmåler.

    (RETT24): Restauranten mener på sin side at Tinde Energi er forpliktet å fortsette strømleveransen til 48 øre kilowattimen, en avtale som ble inngått i 2018. Spotprisen ligger for tiden opp mot det tidobbelte, og restauranten oppgir å bruke nesten 100.000 kwh i året.

    Tindes argumentasjon handlet om at restauranten i 2020 flyttet til nabolokalet, slik at man måtte registrere en ny måler. Tinde mener avtalen bare gjelder den gamle måleren. Agder lagmannsrett er ikke enig, og peker på at strømleverandøren selv la inn den nye måleren under samme avtale.

    «Lagmannsretten er enig med tingretten i at midlertidig forføyning er nødvendig for å avverge en vesentlig skade eller ulempe for Grand Cafe», skriver lagmannsretten.

  • Advokatguiden vil hente sju millioner for å satse internasjonalt

    – Vi ønsker å hente kapital før vi satser på USA, sier CEO Ali Ahmed CEO i Advokatguiden.

    (RETT24): I 2020 lanserte tidligere advokat Erling Løken Andersen Advokatguiden AS. Selskapet driver en nettside der klienter kan legge ut poster, anonymt, der de rangerer sin opplevelse med navngitte prosessfullmektiger.

    Samtidig formidler nettstedet kontakt mellom klienter og advokater. I dag opplyser selskapet at de har 3000 anmeldelser i arkivet, og over 1000 formidlede advokatoppdrag. Nå vil selskapet i en pressemelding at det skal forsøke å hente 7 millioner kroner gjennom en crowdfundingskampanje på Folkeinvest.no.

    Forretningsmodellen er å fremheve advokater som betaler for det, samt formidling av oppdrag. Etter oppstarten i Norge selskapet utvidet til Sverige, Danmark, Sveits og Nederland. Neste år de utvide til USA og flere større land i Europa under merkevaren «The Lawyer Guide», skriver selskapet.

    – Vi ønsker å hente kapital før vi satser på verdens største advokatmarked, som er USA. Vi er allerede i gang med å øke vår europeiske tilstedeværelse. Lanseringen i Sveits og Nederland var våre første lanseringer utenfor Skandinavia. Vi er i en spennende fase hvor vi kommer til å lansere i Storbritannia, Italia, Frankrike og USA i 2023, uttaler CEO Ali Ahmed i pressemeldingen.

    Folkefinansieringskampanjen skal vare frem til 14. desember, og hittil er det hentet inn 3,7 millioner kroner.

  • Mazars fusjonerer med Olstad Revisjon i Bergen

    Fusjonen gjennomføres ved at Olstad Revisjon AS fusjoneres inn i Mazars AS, slik at Mazars Norge etter sammenslåingen vil bestå av 70 rådgivere innenfor revisjon, regnskap, skatt og juridiske tjenester.

    (RETT24): Mazars er et internasjonalt selskapet med 50.000 ansatte, kontorer i over 90 land og hovedkontor i Paris.

    Managing partner Per Vinje opplyser at selskapet i Norge, etter fusjonen, vil ha 32 revisorer i Oslo, 20 revisorer i Bergen, ni regnskapsførere og i Oslo og to i Bergen, samt ni 9 ansatte i Legal i Oslo og mest sannsynlig tre advokater i Bergen.

     

  • (Foto: Scanpix)

    Høyesterett ga Svalbardtraktat-saksøkerne avslag på innsynsbegjæring

    Rederiet som krever rett til å fangste krabber på norsk sokkel rundt Svalbard ba om å få fremlagt alle offisielle skriv om hvordan andre traktatparter har tolket Svalbardtraktaten siden 1958.

    (RETT24): Saken skal behandles i plenum i slutten av januar, og har potensielt enorme økonomiske konsekvenser for Norge. Dersom Høyesterett skulle komme til at Svalbardtraktaten gjelder for kontinentalsokkelen, og ikke bare for den økonomiske sonen på 12 nautiske mil, så vil olje og gassressursene i Barentshavet komme i spill.

    I saken anledning skriver saksøkerne at det «provoseres fremlagt alle verbale noter eller andre offisielle skriv hvor én eller flere traktatparter eller andre organer på vegne av traktatparter gir uttrykk for én eller flere traktatparters syn på eller forståelsen av Svalbardtraktatens innhold eller bestemmelser».

    Forberedende dommer Borgar Høgetveit Berg skriver at han tolker begjæringen som et krav om bevistilgang. Hjemmelen som gir krav om bevistilgang gjelder imidlertid kun bevis om faktiske forhold, ikke om rettsspørsmål. Berg skriver videre:

    «Dette er «bevis om rettsspørsmål» – som kan kaste lys over folkeretten – og ikkje prov om det faktiske grunnlaget i saka. (...) Dette inneber at kravet som er sett fram systematisk høyrer under tvistelova § 11-3, ikkje § 26-5 (...)

    Ordlyden i tvistelova § 11-3 stiller ikkje opp ei plikt til å leggje fram prov om rettsspørsmål, slik tvistelova § 26-5 gjer for prov om det faktiske avgjerdsgrunnlaget. Ordlyden seier heller ikkje noko om at retten kan påleggje partane å leggje fram slike prov. (...)

    Ankemotparten har såleis ikkje plikt til å leggje fram dei etterspurte dokumenta. Domstolen har heller ikkje grunnlag for å påleggje ankemotparten dette.»

    Hele beslutningen finner du her. Saken starter 24. januar, og skal behandles over fire rettsdager.

    Les: Betent sokkeltvist i nord blir Høyesteretts neste plenumssak

  • (Foto: André Lorentsen/NTB)

    Domstolene rapporterer om bedre effektivitet etter reformen

    Domstoladministrasjonen gjennomførte i oktober en ny undersøkelse om konsekvensene av domstolsreformen.

    (RETT24): Undersøkelsen er en gjentakelse av undersøkelsen som ble gjort i vår, for å se på om tendensen er den samme. Det er den. I DAs oppsummering av rapportene fremkommer det blant annet at:

    • Nesten alle domstolene rapporterer at de har benyttet dommerressursene på tvers av rettsstedene, flere i stor eller svært stor grad. Dette oppleves i hovedsak positivt fordi man blir mindre sårbar og løser sakene raskere, får flere kolleger og mer variasjon i arbeidsdagen.
    • Alle domstolene benytter saksbehandlerressurser på tvers av rettsstedene, fra i liten til i stor grad. Dette oppleves i det alt vesentlige positivt for saksbehandlerne, gir jevnere arbeidsbelastning, reduserer sårbarheten, og bidrar til redusert saksbehandlingstid og restanser.
    • Alle domstoler mener at det utelukkende har gitt positive effekter for brukerne at saker behandles på tvers av rettsstedene. Det pekes bl.a. på raskere saksbehandlingstid, færre utsettelser og bedre tilbud om rettsmekling

    I rapporten har DA også systematisert de nesten 400 høringsuttalelsene som ble levert da regjeringens hadde reverseringsforslaget på høring i vår. Disse viste som kjent at det blant faginstansene var bred motstand mot å reversere reformen.

    Høringen har så langt ikke resultert i noen konkrete reverseringsforslag fra Justisdepartementet. Det er heller ikke satt av egne midler til noe slikt i forslaget til statsbudsjett for neste år.

  • (Foto: Kjetil Kolsrud)

    Tidligere polititjenestemann fikk sju måneder fengsel for underslag

    Over en periode på fire år tok mannen med seg klær, verktøy og fritidsutstyr for nesten 700.000 kroner hjem fra arbeidsgiveren.

    (RETT24): Mye av utstyret er etter avsløringen blitt tilbakelevert, mens mye er solgt. Mannen har tidligere hatt en rekke lederstillinger i politiet, både i Oslo og på Sunnmøre, men mistet stillingen som følge av underslaget.

    Møre og Romsdal tingrett behandlet nylig saken som tilståelsessak, og onsdag ble straffen fastsatt til sju måneders fengsel. Det er da gitt strafferabatt på 30 prosent for tilståelsen. Mannen anførte i formildende retning at saken har fått stor medieomtale, men retten mener medieomtale må påregnes ved avdekking av vinningskriminalitet begått av en politiansatt.

    I tillegg må mannen erstatte politiets tap med drøyt 400.000 kroner.

  • (Foto: EU-parlamentet)

    Von der Leyen vil ha spesialdomstol for å stille russiske ledere for retten

    EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tar til orde for en spesialdomstol som skal sørge for at russiske ledere blir tiltalt for krigsforbrytelser.

    (NTB): – Samtidig som vi fortsatt støtter Den internasjonale straffedomstolen, foreslår vi å opprette en FN-støttet spesialdomstol som skal etterforske og rettsforfølge Russlands angrepskrig, sier von der Leyen i en videouttalelse onsdag.

  • Økokrim og PST venter mer digital hvitvasking

    «Muldyr», nye betalingsaktører og kryptovaluta er i søkelyset i den nasjonale risikovurderingen for hvitvasking og terrorfinansiering fra Økokrim og PST.

    (NTB): Digitalisering i kombinasjon med sosial manipulering er en spesielt stor trussel i dagens kriminalitetsbilde. Såkalte pengemuldyr brukes i økende grad for å hvitvaske penger fra kriminelle handlinger, skriver Økokrim i en pressemelding.

    De varsler blant annet høyere risiko for at banker og norske og utenlandske betalingsforetak benyttes til hvitvasking av utbytte fra kriminalitet. I tillegg brukes kryptovaluta til digital kriminalitet, skriver Økokrim.

    Imidlertid er det ikke knyttet like høy risiko til norske tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta. I hovedsak bruker kriminelle utenlandske tjenester.

  • De største forlagene får gigantgebyr for prissamarbeid

    Konkurransetilsynet ilegger Norges fire største forlag og Bokbasen gebyr på 545 millioner kroner for blant annet å ulovlig ha utvekslet fremtidige bokpriser.

    (NTB): Det opplyser Konkurransetilsynet i en pressemelding tirsdag morgen.

    Gyldendal, Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke og Aschehoug er konkurrenter og har lenge stått for rundt 90 prosent av omsetningen i bokmarkedet. Ifølge Konkurransetilsynet har forlagene delt og mottatt konkurransesensitiv informasjon via Bokbasen og abonnementet Mentor Forlag.

    – Dette har gitt aktørene fullstendig oversikt over hverandres opptreden i markedet og kan ha ført til at vi forbrukere har måttet betale høyere priser på bøker, sier konkurransedirektør Tina Søreide.

    Aschehoug opplyser i en pressemelding at det påklager Konkurransetilsynets vedtak, og hevder påstandene er gale og vedtaket er feil.

    – Vi er rystet over kvaliteten på Konkurransetilsynets arbeid, sier konsernsjef og forlegger Mads Nygaard i en kommentar.

  • Nekter straffeskyld etter grottefesten

    To menn fikk hjerneskade etter å ha pustet inn dieseleksos på den ulovlige grottefesten i Oslo for to år siden. Aktor mener det kunne ha gått langt verre.

    (NTB):  – Dette er en alvorlig sak. Tiltalen reflekterer den risikoen for skade og i verste fall død som minst 100 personer ble utsatt for. To av festdeltakerne fikk alvorlige, potensielt livsvarige skader, sier statsadvokat Daniel Sollie til NTB.

    To unge menn møter tirsdag i Oslo tingrett, tiltalt for å ha arrangert grottefesten på St. Hanshaugen for over to år siden. De er tiltalt for blant annet brudd på brann- og eksplosjonsvernloven. To av festdeltakerne ble påført alvorlige skader etter å ha pustet inn kullos fra dieselaggregatet som genererte strøm til festen.

    De to festdeltakerne har gjennomgått langvarig behandling og rehabilitering når de tirsdag møter i domstolen som skal behandle grottesaken i ti dager, fordelt på en treukersperiode.

    Ingen av bistandsadvokatene har kommentert saken overfor NTB. Av tiltalen framgår det at det kan bli fremmet krav om erstatning og oppreisning.

    – Min klient erkjenner ikke straffskyld for forgiftning. Han reddet flere ut av bunkeren da han ble klar over situasjonen. Han er lei seg for at andre som deltok på festen, har blitt skadd, sier forsvarer Marit Lomundal Sæther til NTB.

    Heller ikke den andre av de to tiltalte erkjenner straffskyld for å ha forårsaket forgiftning, ifølge mannens forsvarer, advokat Ida Andenæs.

    – Han vil komme nærmere inn på de andre forholdene i tiltalen når saken kommer for retten, sier hun til NTB.

  • Sulland utvider og åpner kontor i Fredrikstad

    Advokat Johannes Bakkevig går inn som partner i Sulland, og skal bygge opp en ny fillial i Fredrikstad.

    (RETT24): Bakkevig er i dag en del av kontorfellesskapet Lykkeberg i Fredrikstad, og er fast forsvarer i Søndre Østfold tingrett og Borgarting lagmannsrett. Nå går han inn som partner i Sulland Advokatfirma AS, med ansvar for firmaets nye Østfold-filial.

    – Det er fordi vi har en klar oppfatning av at det i Fredrikstad gode muligheter for oss til å bidra til advokattilbudet, blant annet ut fra en vurdering av det eksisterende tilbudet i straffesakskjeden, sier Frode Sulland.

    De ansatte i Sulland ble orientert om utvidelsen mandag, samtidig som firmaet søker etter en ny medarbeider i Fredrikstad. Bakkevig har tidligere jobbet som advokat i Sulland, men flyttet virksomheten til Fredrikstad i 2015.

    – Fredrikstad er et område i vekst, og dette vil gi det økt kapasitet og bredere kompetanse i virksomheten, sier Bakkevig til Rett24.

  • (Foto: Audun Braastad/NTB)

    Norge intervenerer mot Russland i Den internasjonale domstolen i Haag

    Ukriana har bedt ICJ fastslå at Russlands angrepskrig er ulovlig, og de fleste landene i Europa har nå intervenert til fordel for Ukraina.

    (RETT24): I en pressemelding UD sendte ut i helgen fremkommer det at Norge allerede for to måneder siden besluttet å intervenere i saken. Det er imidlertid først nå det er kommet noen formell informasjon.

    Russland brukte anklager om «folkemord» mot russisktalende innbyggere Luhansk og Donetsk som påskudd til overfallet på Ukraina. Ukraina har bedt ICJ slå fast at de har en rett til å ikke bli gjenstand for en uriktig anklage om folkemord, som igjen brukes som påskudd for en invasjon.

    Norge vil i sin intervensjon argumentere til støtte for Ukrainas tolkning av folkemordkonvensjonen, skriver UD. Dette blir første gang Norge intervenerer i en tvistesak mellom to stater for ICJ.

    – Vi har en rettslig interesse i å bidra til avklaring av spørsmålene saken reiser. Det er også viktig å signalisere til Russland og omverdenen at det internasjonale samfunn ikke aksepterer aggresjonen mot Ukraina, skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i pressemeldingen.

  • Mann får koronahotell-anke behandlet i Høyesterett

    En svensk statsborger som i lagmannsretten ble dømt for å ha tatt koronakarantenen hjemme i stedet for på hotell, får saken sin prøvd for Høyesterett.

    (NTB): Mannen, som er bosatt i Norge, fikk en bot på 24.000 kroner for å ha gjennomført koronakarantene hjemme framfor på hotell. Mannen ble dømt både i tingretten og lagmannsretten, og anket videre til Høyesterett.

    Fredag opplyser Høyesterett at anken tillates fremmet og at de skal vurdere gyldigheten av regler i covid-19-forskriften.

    «Anken over lovanvendelsen fremmes så langt den gjelder spørsmålet om de aktuelle forskriftsreglene er i strid med smittevernlovens regler, Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller EØS-retten, skriver Høyesterett.

    Mannen reiste i mai 2021 til Sverige fordi onkelen var død, og familien skulle samles. Da han kom tilbake til Norge, testet han negativt for korona og gjennomførte karantenen hjemme i sin avsidesliggende bolig – til tross for at kommunen påla ham å ta inn på karantenehotell.

  • (Foto: Høyesterett)

    Flere advokater krangler om hvem som skal få prøvesaker

    Mens Advokatforeningen normalt behandler én til to saker om prøvesak-uenighet i året, er tallet for det siste året 13 saker.

    (RETT24): Det skriver Advokatbladet.

    Utgangspunktet er at kun én av partene i Høyesterett kan være representert av en advokat som er oppe til prøve. Dersom det oppstår uenighet om hvilken av prosessfullmektigene som skal få fortrinnsrett til å ha prøvesaken, kan spørsmålet legges frem for Advokatforeningen. Antallet slike tvister er altså gått kraftig opp.

    Nå har Advokatforeningen ifølge bladet oppdatert retningslinjene for hvordan slike tvister skal avgjøres. Disse fremgår av veilederen «Høyesterettsprøven – Fortrinnsrett til prøvesak».

    Hovedregelen er at fortrinnsrett gis til den som har ført saken for flest rettsinstanser, eller den som har et særlig tillitsforhold til klienten.