Utgiftene til voldsofferserstatning har vokst kraftig gjennom mange år. Fra 2004 til 2016 økte prislappen fra rundt 100 til drøyt 4000 millioner kroner.
For å effektivisere og dempe kostnadsveksten, vedtok Stortinget i 2022 å endre ordningen. Et sentralt grep var å gi fornærmede tilnærmet automatisk rett til erstatning etter fellende dom. Problemet oppstår imidlertid med alle sakene som henlegges, og mange aktører kritisert det mener har vært en svekkelse av fornærmedes rettigheter.
Også utvalget kritisk
Fredag avga Voldtektsutvalget en NOU som blant annet har viet et kapittel til konsekvensene av den nye loven. Utvalget konkluderer utvetydig med at loven har vært negativ for fornærmede i voldtektssaker. Utvalget skriver:
«Utvalget mener at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter. Innføringen av frister, partstatus til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer til sammen at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere, når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.»
Utvalget anbefaler at tidsfristene for å søke erstatning etter voldtekt forlenges, at påstått skadevolder ikke skal ha partsrettigheter i erstatningssaken, og at voldtektsutsatte skal få rett til bistandsadvokat betalt av staten.
«Selv om myndighetene anser prosessen for å søke om voldserstatning som enkel, vil den ikke nødvendigvis oppleves slik av utsatte. Å få bistand fra en advokat kan være avgjørende for at vedkommende velger å søke og klarer å fylle ut søknaden på en god måte», skriver utvalget.
– Seier
Daglig leder i JURK Petrine Iversen mener utvalgets konklusjoner en stor seier.
– JURK har jobbet aktivt mot den nye voldserstatningsloven hele veien. Før politikerne vedtok loven, var vi blant dem som ropte om at den ville svekke volds- og overgrepsutsattes rettsstilling, sier Iversen.
Hun mener, som utvalget, at korte søknadsfrister, lite rett til juridisk hjelp og partsrettigheter til skadevolder er sentrale svakheter.
– Utvalget peker også på at Kontoret for voldsoffererstatning ikke lenger fritt kan vurdere hvilket straffebud som skal anvendes i saken. I stedet skal volds- og overgrepsutsatte være prisgitt kodingen fra påtalemyndigheten. Dette er en problemstilling som JURK adresserte i Rett24 i vinter. Løsningen har nylig vært gjenstand for knallhard kritikk fra Agder lagmannsrett, sier Iversen.
«Svært urimelig»
Dommen Iversen sikter til, gjaldt en ranssak, der lagmannsretten kalte den nye ordningen «svært urimelig». Problemet er at dersom gjerningsmannen er frifunnet etter en grovere bestemmelse, står ikke Sivilrettsforvaltningen fritt til å tilkjenne erstatning etter en mildere bestemmelse. Typisk ved å omsubsumere fra voldtekt til seksuell handling uten samtykke, eller fra grovt til simpelt ran.
«Disse innvendingene ble under den forutgående høringen om forslaget til ny voldserstatningslov sterkt fremhevet blant annet av Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess og av Agder lagmannsrett selv. Lovgiveren fant imidlertid av økonomiske hensyn å burde begrense retten til voldsoffererstatning til ofre for grovt ran», skrev lagmannsretten.
