– Hvorfor ble det jussen for din del?
– Etter videregående var jeg i militæret, og i FN-tjeneste i Libanon. Jeg kjente ikke en eneste jurist i hele verden, så jeg visste egentlig ikke hva det gikk ut på. Det er mulig vår generasjon var litt fascinert av amerikanske TV-serier, og det å skulle tale noens sak, skrankelivet. Jeg var fascinert av tanken, og hadde en fantastisk studietid. Siste året tok jeg i London, på King’s College. Det var interessant, i Norge kan du gå gjennom hele studiet uten å åpne munnen, om du går inn for det. Slik var det ikke der, der ble du kalt opp foran 60-80 andre studenter og bedt om å redegjøre for ett eller annet.
Larsen var ferdig studert i 2002, og tilhører dermed en generasjon jurister som har opplevd en ganske uvanlig inntreden i arbeidsmarkedet. I bakkant av dotcom-boblen fulgte nemlig en voldsom nedgangstid i advokatbransjen.
Endte på gutterommet
– Det var et spesielt tidspunkt, arbeidsmarkedet for jurister tørket veldig opp. Vi hørte at Schjødt hadde sagt opp 10 fullmektiger eller noe sånt, det hadde vi aldri hørt om før. Det ble et ganske tøft møte med arbeidslivet, hvor jeg tror alle jeg kjente slet med å få jobb, og alle søkte på de samme jobbene. Men jeg hadde lest konkuranserett på King’s, så da Konkurransetilsynet lyste ut en stilling tenkte at den her den MÅ jeg bare få. Jeg flyttet fra London og hjem på gutterommet på Strømmen, og brukte to uker på å forberede meg på det intervjuet. Og fikk jobben. Det var et spennende sted å jobbe, jeg var med på dawnraids, jobbet med store saker, og følte at vi hadde en impact. Det som var fint med å starte et sånt sted, er at når man jobber i det offentlig får man tid til å jobbe ordentlig med problemstillingene, så man blir god på det.
– Dette var vel like før Konkurransetilsynet ble flyttet til Bergen?
– Jeg ble faktisk den siste ansatte som ikke hadde flytteplikt i kontrakten. Jeg ble ikke med på flyttingen, og dro i stedet til Brussel, som praktikant i EU-kommisjonen. Mens jeg var der utlyste Thommessen en stilling i sin konkurransrettsavdeling, og da ble jeg fullmektig der i to år. Da hadde jeg jobbet bare med konkurranserett i flere år, og selv om det er strålende å bli ekspert på noen få paragrafer, så er det noe med det å løfte blikket av og til, og utvide horisonten. Så da ble det to år som dommerfullmektig, med pendling fra Tøyen til Drammen tingrett. Det var en fantastisk periode. Jeg tror alle som har vært dommerfullmektig husker det som en helt spesiell greie. Én ting er selve jussen, men det er jo også dette med livets teater i retten. Du treffer så mange mennesker i ulike situasjon, og får innblikk i forhold du aldri ville hørt om ellers.
Etter ytterligere to år som dommerfullmektig i Oslo tingrett, ble neste stopp Advokatfirmaet Hjort.
Droppet partnerkjøret
– Der jobbet jeg med telekom, som jeg også hadde jobbet mye med med frem til da. Mens jeg vurderte om jeg skulle gå for partnerløpet ble jeg oppringt av en hodejeger som som lurte på om jeg ville høre om en stilling i Telia. Jeg føler på én måte at det er mye tilfeldigheter som avgjør hvor man ender, men det er jo ikke tilfeldig at jeg valgte Telia da.
– Hva var grunnen til at du valgte bort partnerambisjonene?
– Det er noe med å leve under et konstant faktureringsregime resten av karrieren. Jeg hadde små barn, og som familiefar fristet det med mer forutsigbarhet, og bedre muligheter for en god work/life-balance. Akkurat dette var også innsalget til den daværende juridiske direktøren i Telia. Jeg lærte enormt mye i Hjort, men det er en tid for alt. Det hører også med at kona mi er advokat. Hun er partner med en PhD. Så opp gjennom årene har vi kunnet bytte litt på hvem som «drar». Vi har hatt forskjellige perioder der vi har hatt mulighet til å jobbe fleksibelt.
– Hvordan vil du sammenligne inhouse-advokatlivet med firmatilværelsen?
– Du er jo fortsatt advokat for en klient. Du skal ikke glemme rollen din. Men det som er fascinerende med å jobbe inhouse, er at du kommer så tett på prosessene. Helt fra de blir påtenkt, til du ser resultatet. Når du er ekstern er det noe med at det koster penger hver gang du skal involveres, og da kobles du bare inn når det er nødvendig. Du får et helt annet eierskap til sakene når du jobber internt, og du får jobbe tett med personer med andre yrkesbakgrunner enn deg selv. Jeg synes det er veldig givende. Men det er viktig at du husker rollen din, og klarer å trekke i bremsen når du ser det er nødvendig. Selv om det kanskje er upopulært.
– Og ferien i år?
– Etter to år med norgesferie benytter vi i år anledningen og drar til Antibbes. Men ellers blir det hytta i Hallingdal.
.jpg.jpeg?quality=85)
