Da den 42 år gamle Kristiansand-kvinnen i høst ble siktet for drap på sin far og sin samboer, valgte hun mosseadvokaten Ole Andreas Thrana som forsvarer. Thrana hadde tidligere representert henne i en barnevernsak, og de hadde derfor hatt kontakt over tid.
Fra Facebook
Etterforskningen avdekket snart at siktede og Thrana over lengre tid hadde utvekslet intime meldinger på Messenger, blant annet nakenbilder. Kristiansand tingrett besluttet derfor å fjerne Thrana fra saken, fordi han etter rettens syn var inhabil til forsvareroppdraget.
Grunnlaget for slik inhabilitet er straffeprosessloven paragraf 106:
"Når det ellers foreligger forhold som ville ha gjort forsvareren ugild som dommer, skal han gi melding om det til retten, som avgjør om han kan gjøre tjeneste"
Dommere er etter domstolloven paragraf 108 inhabil om det foreligger særegne omstendigheter som er «skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet».
Forskjell på advokat og dommer
I kjennelsen Høyesterett nå har latt stå, skriver Agder lagmannsrett at «vurderingen av hvilke omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til habiliteten kan være annerledes for en dommer enn for en forsvarer».
Retten utdyper, og konstaterer at utveksling av nakenbilder mellom dommer og en part vil medføre inhabilitet «uavhengig av positur på bildet», men at «slik vil det ikke nødvendigvis være for en forsvarer».
Etter en samlet vurdering av innholdet i meldingene, kommer retten til at det i dette tilfellet «åpenbart (...) er en intimitet mellom advokat og klient som er egnet til å svekke tilliten til forsvarer».
Det var den drapssiktede kvinnen som anket saken til Høyesterett, ettersom hun fortsatt ønsket Thrana som forsvarer.
Brukte beslagsfrie bevis
Årsaken til at meldingene kom for en dag, var at de ble funnet i beslag gjort på kvinnens Facebook-konto i forbindelse med drapsetterforskningen. Et tema for lagmannsretten var at tingretten i sin habilitetsvurdering også hadde lagt til grunn meldinger som var beslagsfrie på grunn av klientforholdet.
Lagmannsretten slår fast at det var en saksbehandlingsfeil å legge vekt på disse meldingene, ettersom taushetsplikten forhindret Thrana fra å kommentere meldingene: «Så lenge de ikke kan beslaglegges, kan de heller ikke tjene som bevis i en habilitetsvurering», heter det i kjennelsen.
Lagmannsretten mener likevel saksbehandlingsfeilen ikke har påvirket resultatet, og forkastet dermed anken over tingrettens kjennelse.
Nå har altså Høyesteretts ankeutvalg enstemmig funnet det klart at heller ikke den videre anken kan føre fram.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)