Aftenposten: Regjeringen vil reversere fem tingretter

Spørsmålet om reversering av domstolsreformen har hengt over både domstolene og Justisdepartementet helt siden regjeringen tiltrådte i 2021. For Sp har dette vært en høyt prioritert sak, mens Ap har hatt en langt mer lunken holdning.

I høringsrunden som ble gjennomført i 2022 ville ikke engang LO lenger gå aktivt inn for reversering av reformen. I stedet skrev LO at de etter tilbakemelding fra medlemmene anbefalte regjeringen å «spesielt vurdere om det bør» reverseres i ti konkrete tilfeller.

Ti fremhevede kandidater

LO-forbundet NTL gikk derimot aktivt inn for at de samme ti sammenslåingene skulle reverseres. De ti aktuelle domstolene var: 

• Ringerike, Asker og Bærum tingrett
• Buskerud tingrett
• Telemark tingrett
• Hordaland tingrett
• Møre og Romsdal tingrett
• Helgeland tingrett
• Midtre Hålogaland tingrett
• Nord-Troms og Senja tingrett
• Salten og Lofoten tingrett
• Indre og Østre Finnmark tingrett

Reformen i 2021 reduserte antall tingretter fra 60 til dagens 23, samtidig som alle de gamle tingrettene ble beholdt som rettssteder i de nye, større rettskretsene.

Enighet

Tirsdag i neste uke skal regjeringen legge frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for resten av året. Ifølge kilder Aftenposten har snakket med, er regjeringspartiene i den anledning blitt enige om å gå inn for gjenopprettelse av fem domstoler.

Hvilke fem, er ikke kjent. At ti konkrete domstoler tidligere har vært løftet frem, betyr selvsagt ikke at de angivelig fem reverseringene må komme blant disse.

«Etter det Aftenposten får opplyst, ville Sp gjenopprette flere og Ap langt færre enn det partiene nå skal ha gått inn for. Samtidig skal Domstoladministrasjonen (DA) få mer penger. Politiet ligger dessuten an til å få en sum på 200 til 300 millioner kroner til å bekjempe gjengkriminalitet», skriver avisen.

– Håper Aftenposten er feilinformert.

At Ap og Sp, ifølge Aftenposten, er enige, betyr ikke automatisk at forslaget blir vedtatt i Stortinget. Regjeringen er avhengig av støtte fra SV for å få flertall, og SV har så langt ikke villet flagge standpunkt.

DA-direktør Sven Marius Urke sier det er vanskelig å kommentere saken før de får vite noe mer konkret. 

– Dette kom overraskende på oss. Jeg håper i det lengste at Aftenposten er feilinformert. Uansett har vi ikke endret synspunkt fra før reformen ble gjennomført for tre år siden. Siden den gang har vi opparbeidet mye erfaring med at den nåværende strukturen fungerer godt, sier Urke.